Diagnose
For diagnose prøver vi først å vise hvor lenge klagene har vært tilstede, og spesielt under hvilke bevegelser de oppstår. Deretter vil undersøkeren gjennomføre spesielle tester med pasientene for å finne ut hvilke områder av ryggraden som er berørt. Ulike press- og provokasjonstester gir eksaminatoren en rask oversikt over området der hovedstedet er smerte ligger.
Først nå brukes bildebehandlingsteknikker. Her er magnetisk resonansbilder det valgte diagnostiske verktøyet. For i tillegg til fugeflater og brusk, muskler og leddbånd kan også vises.
Hvis en ISG syndrom er diagnostisert, er den tilsvarende diagnosekoden M54. 1 I Tyskland brukes denne koden hovedsakelig for å overføre diagnosen til Helse forsikringsselskap og dermed å kunne gjøre et oppgjør. I de fleste tilfeller en ISG syndrom kan bekreftes av behandlende lege på grunnlag av a fysisk undersøkelse. Hvis en uklar symptomatologi avdekkes under undersøkelsen, eller hvis klagene har pågått i lang tid, kan en MR-undersøkelse være nyttig.
MR kan vise væskeretensjon, muskler og annet bløtvev godt. Dette er viktig hvis akutt betennelse skal utelukkes. Under den inflammatoriske prosessen, oppstår væskeansamling i og rundt sacroiliac joint. Hvis dette blir tydelig på MR, er årsaken til ubehaget tydelig og kan behandles deretter.
Hvilken lege behandler ISG syndrom?
Behandlingen av ISG syndrom kan diagnostiseres og også behandles av forskjellige leger. Mange pasienter presenterer seg med de tilsvarende symptomene til en ortopedisk kirurg. Dette kan uansett utføre behandlingen. Men også huslegen kan diagnostisere og behandle et ISG-syndrom i de fleste tilfeller. Siden behandlingen i de fleste tilfeller er rent konservativ med smertestillende, trening og fysioterapi, trenger man ikke gå til ortoped.
Terapi
Som regel er behandlingen av ISG-syndrom en konservativ behandling. Først av alt brukes lindringsøvelser som læres opp til pasienten under fysioterapi. Sittende på knestoler og trinnplassering i sengen (pasienten som ligger på ryggen setter underbena opp) er stillinger som har smerte-avlastende effekt og som, hvis den utføres regelmessig, kan føre til langvarig smertelindring.
massasje applikasjoner, som hovedsakelig tar sikte på å slappe av musklene i IS-leddet, brukes sjelden i dag, men blir av noen pasienter beskrevet som nyttige. Også blant de konservative tiltakene er bruken av de mange smertestillende, som hovedsakelig er betennelsesdempende. Ved hjelp av osteopati, blokkeringer i forskjellige skjøter kan bli utgitt.
Dette fungerer ofte veldig bra, men er dessverre ikke alltid en permanent løsning på smerte. For den korte til middels siktforbedringen av symptomene, hjelper osteopatens intervensjon vanligvis veldig bra. Før en osteopat blir søkt, er det imidlertid andre mulige årsaker, for eksempel en herniated plate eller en osteoporotic brudd, bør utelukkes.
Hvis det ikke er kontraindikasjon, hovedsakelig antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) som ibuprofen or diklofenak er brukt. Opprinnelig bør bruksperioden ikke overstige en uke, som en mage beskyttelsesmedisiner må tilsettes for lengre bruk (smertestillende av NSAID-gruppen har den bivirkningen at de forhindrer opphopning av mageslimhinnen, noe som kan føre til gastrisk blødning eller magesår). Ytterligere konservative behandlingstiltak er kompensasjon for feil belastning, for eksempel gjennom innleggssåler eller sport.
Ulike og spesialtilpassede korsetter kan også brukes til å begrense smertefull bevegelse i det berørte leddet. Under datatomografisk visning kan forskjellige smertestillende midler også injiseres direkte i leddet, noe som i det minste i en viss periode fører til reduksjon i smerte. Et annet tiltak er radiofrekvensbehandling.
I de fleste tilfeller er imidlertid denne behandlingen ikke dekket av lovfestet Helse forsikring. Hvis konservative tiltak ikke er tilstrekkelig for å lindre smertene i ISG, kan kirurgiske tiltak utføres. Dette er hovedsakelig en avstivning av leddet, noe som skulle føre til at den forstyrrende smerten ikke oppstår lenger under hverdagsbevegelser.
Det er noen øvelser som kan bidra til å frigjøre blokkeringen i ISG-leddet. Den første øvelsen finner du liggende på ryggen med rette ben, for eksempel i sengen, på et teppe eller på en yoga matte. Armene strekkes ut til sidene og plasseres på gulvet.
De hode er vendt mot høyre side og de oppreiste bena faller sakte ned til venstre side. Man har praktisk talt vridd seg. Dette holdes i omtrent 30 sekunder.
Og gjenta dette for den andre siden: hode til venstre side og la bena falle til høyre. Den andre øvelsen er litt mer komplisert. Du kneler på gulvet og støtter deg i tillegg med håndflatene.
Flytt nå en bein forsiktig frem og legg den mellom hendene. strekk den andre bein bakover slik at bare tærne berører bakken. Len deg overkroppen over den bøyde bein. Jo mer du strekker frembenet, jo større strekk.
Etter 30 sekunder bytter du bena. Den tredje øvelsen startes på alle fire. Nå lager du en sterk pukkel og ser ned.
Det neste trinnet er å sette din hode i hals og lag en hul rygg. Gjør dette omtrent 10 - 15 ganger. I tillegg hjelper enhver form for bevegelse.
Langt og skjevt sittende (f.eks. Foran PC-en) bør unngås eller reduseres. Generelt sett skal teiping redusere trykkbelastningen og irritasjonen i den tilsvarende skjøten. Det er flere metoder for å påføre tape.
En metode starter med et bånd (ca. 20-25 cm) som sitter vannrett over begge ISG-ene. Dette gjøres mens personen er forhindret.
Båndet skal påføres med en spenning på ca. 80% i området mellom de to ISG-ene. De utstående delene av båndet, som fester seg til de laterale delene av ryggen, skal påføres uten spenning. Et annet bånd brettes og hjørnene kuttes av, noe som resulterer i to bånd med runde ender.
Det første båndet er nå limt til ISG-ene med spenning. Men de to endene presses på uten spenning. Det andre båndet er limt til det andre ISG.
Vinkelen skal peke diagonalt oppover, slik at begge bånd møtes i en imaginær linje på ryggraden omtrent 5-10 cm over det horisontale båndet. Hvis du er usikker på hvordan du skal bruke tapen riktig, bør du konsultere en ekspert for å unngå misbruk. Prognosen for et ISG-syndrom avhenger av forskjellige årsaker.
Den ene er pasientens alder, kroppsvekten og eksisterende sykdommer. Og på den annen side også fra de allerede prøvde behandlingstiltakene. Hvis en varmepåføring og fysioterapi samt en lett medisinbehandling med ibuprofen or diklofenak ikke skal hjelpe, kan det forventes et langvarig kurs.
I prinsippet, selv om symptomene forbedres, kan et tilbakefall oppstå igjen og igjen. Tungvektige mennesker som driver lite eller ingen sport, pasienter med mange samtidig sykdommer eller stillesittende pasienter (f.eks. Kontorarbeid) har en mye dårligere prognose for at ISG-syndromet forsvinner permanent og ikke kommer tilbake enn unge mennesker som driver med sport. Omtrent 80-90% av ISG-syndromene kan helbredes av varme og om nødvendig med lett smerte og betennelsesdempende behandling.
Omtrent 10-15% av pasientene må gjennom fysioterapi. Den lille resten reagerer ikke tilstrekkelig på disse terapeutiske tiltakene, og de må kanskje gjennomgå en stiv kirurgisk ledd. I beste fall er den valgte behandlingen effektiv umiddelbart.
I noen, men for all sjeldne tilfeller, forekommer såkalte terapiresistente prosesser. I slike tilfeller må kirurgiske inngrep vurderes i tillegg til konservative tiltak. Det skal bemerkes at såkalte ukompliserte ISG-syndromer vanligvis forsvinner etter ett eller to smertestillende midler. Pasienter som ikke er det overvekt, som har drevet mye med sport gjennom hele livet og som ikke har andre ortopediske sykdommer tidligere, er en fordel. Når det gjelder tungvektige personer som har et alvorlig belastningsproblem, forlenges behandlingstiden vanligvis mange ganger.
