Diagnostikk
For å bevise en infeksjon med Ebola virus uten tvil, er det ikke tilstrekkelig å vurdere det kliniske tilstand av pasienten, da presentasjonen kan være veldig lik infeksjoner med andre hemorragiske virus. For å bekrefte diagnosen er det for eksempel behov for kroppssekresjon av den syke pasienten spytt, urin eller blod. Dette må undersøkes i et høysikkerhetsnivå 4 laboratorium under de høyeste sikkerhetsforholdsregler.
Der utføres en PCR (Polymerase Chain Reaction), som gjør det mulig å identifisere virus-RNA i pasientens kroppssekresjon. Samtidig undersøker testene også for andre lignende sykdommer som f.eks malaria, Marburg feber, dengue-feber eller Lassa feber. En alternativ diagnostisk metode til PCR er dyrking av viruset på spesielle dyrkningsmedier. Viruset vokser der i en karakteristisk trådlignende form som kan oppdages under et elektronmikroskop.
Terapi
Så langt er det ingen årsaksterapi tilgjengelig for behandling av Ebola feber. Behandlingen er derfor begrenset til å lindre symptomene og redusere sykdomsforløpet. Pasienter må få intensiv medisinsk behandling.
De feber senkes og pasienter får elektrolytt- og glukoseoppløsninger for å kompensere for væske- og elektrolyttap. Antivirale legemidler har ennå ikke vist noen effekt. Essensielt i behandlingen av pasienter er deres isolasjon og skjerming fra andre pasienter og behandlende personale.
Pasientrommet føres kun inn i spesielle verneklær. Ubeskyttet kontakt med kroppsvæsker og ekskrementer fra pasienten har en høy risiko for infeksjon og må unngås under alle omstendigheter. Følgelig plasseres pasienter behandlet i Tyskland i spesielle isolasjonsenheter utstyrt for behandling av svært smittsomme pasienter.
Det forskes intensivt på en kausal terapi mot Ebola feber. På en prøvebasis har allerede et ikke godkjent antistoff mot Ebola-viruset allerede blitt brukt hos syke personer, noe som førte til en forbedring hos noen pasienter, men ingen endring i sykdomstilstanden hos andre. Generelt er dødeligheten blant Ebola-pasienter veldig høy.
Dessverre skyldes den høye dødeligheten også dårlig medisinsk behandling og hygiene i epidemiske områder. Hvis kroppen dannes antistoffer mot Ebola-viruset under sykdommen, kan sykdommen overleves. Forutsetningen for å overleve uten følgeskader er imidlertid at blødningen kontrolleres og blod transfusjoner og væskeinfusjoner er gitt.
Uten denne intensive behandlingen oppstår sirkulasjons- og organsvikt ofte. Hvis det imidlertid kan forhindres at organene under større skade får større skade, kan en fullstendig kur oppnås. Hvis organer blir skadet på grunn av sirkulasjonssvikt, kan det imidlertid oppstå langsiktige konsekvenser, for eksempel nyrer som ikke er tilstrekkelig forsynt med blod kan være begrenset i sin funksjon eller mislykkes fullstendig.
Denne komplikasjonen krever dialyse eller et donororgan etter infeksjonen. Det har pågått intensiv forskning i flere år for å utvikle en vaksine mot ebolafeber. Siden september 2014 har en vaksine utviklet i USA blitt testet på sunne forsøkspersoner for første gang.
I denne vaksinen ble et sjimpansevirus smeltet sammen med en partikkel fra et ebolavirus. Testpersonens organisme skal formes antistoffer mot denne Ebola-viruspartikkelen. En ytterligere vaksine fra Canada er nå også i testfasen hos mennesker etter vellykket testing på aper.
Spesielt på grunn av det store utbruddet av ebolafeber i 2015, har forskning på en vaksine blitt presset enormt frem på grunn av den høye etterspørselen. Eksperimentelle vaksiner er allerede gjort tilgjengelig for WHO på prøvebasis.
Alle artiklene i denne serien:
