Diagnostikk
Først og fremst kan barnets posisjon kontrolleres av ultralyd undersøkelse av den gravide (sonografi). En endeposisjon i bekkenet kan altså allerede oppdages i det forebyggende undersøkelser under graviditet. Videre er forskjellige håndbevegelser (Leopolds håndbevegelser) også mulig for å palpe barnet hode og sete og dermed vurdere barnets posisjon. Imidlertid må denne metoden være godt mestret, ellers er feilvurderinger angående barnets stilling mulig.
Hva gjør du i tilfelle setepresentasjon?
Avhengig av hvor stor risikoen for mor og barn er, kan en naturlig fødsel utføres i tillegg til keisersnitt. Dette bør alltid vurderes sammen med lege, da det er visse krav til en naturlig fødsel i den endelige bekkenposisjonen. Hvis disse ikke oppfylles, bør det utføres et keisersnitt.
Videre bør en naturlig fødsel med setepresentasjon utføres på et fødesenter som er teknisk designet for høyrisikofødsler og har erfaring med fødsler med setepresentasjon, da en naturlig fødsel fra setepresentasjon er forbundet med ytterligere risiko. En fødsel i et fødesenter eller til og med hjemmefødsel er derfor ikke tilrådelig på grunn av mangel på medisinsk utstyr. En annen mulighet ville være å utføre en ytre rotasjon å bringe barnet i normal fødselsposisjon og dermed unngå komplikasjoner ved en setefødsel.
Etter en detaljert undersøkelse av den gravide, bør den behandlende legen gi en anbefaling om hvilken type levering som passer best. For å unngå et keisersnitt og risikoen for en naturlig fødsel i setepresentasjonen, kan en ekstern vending av barnet utføres på slutten av graviditet. I prinsippet blir dette først utført fra den 36. uken av graviditet fremover for å unngå risikoen ved for tidlig fødsel.
Normalt gjennomføres den ytre svingen 2 til 4 uker før planlagt fødselsdato. I den ytre svingen blir barnet omgjort fra bekkenets endeposisjon til en kranial stilling utenfra. Det er forskjellige prosedyrer for dette, som utføres av en eller to fødselsleger.
Barnet overvåkes før, under og også etter forsøket på å snu babyen ved hjelp av CTG (datortomografi). Etter den vellykkede svingen, an ultralyd sjekk utføres. Videre får moren prevensjonsmedisiner før svingen begynner.
Det må imidlertid huskes at svingen kanskje ikke lykkes. Bare i omtrent 50% av tilfellene er turen vellykket. Et annet forsøk skal bare gjøres i unntakstilfeller.
Videre kan komplikasjoner oppstå under den eksterne svingen. For eksempel, i sjeldne tilfeller, en for tidlig løsrivelse av placenta er mulig, men dette kan registreres via den anvendte CTG. Dessuten, navlestreng komplikasjoner eller for tidlig brudd på blære er mulig.
Den alvorligste komplikasjonen kan være barnets intrauterine død under, men også dager etter forsøket på å vende babyen. Dette blir imidlertid bare veldig sjelden observert. Hvis komplikasjoner oppstår, utføres et keisersnitt umiddelbart for å føde barnet. Hvorvidt en ekstern vending er mulig, må avklares med behandlende lege på forhånd, da det også er spesielle krav til dette. I noen tilfeller kan den ytre svingen ikke utføres, for eksempel i tilfelle for tidlig brudd på blære eller hvis barnet ikke utvikler seg bra.
Alle artiklene i denne serien:
