funksjonell kjeveortopedi (FKO) er et kjeveortopedisk behandlingskonsept som tar sikte på å funksjonelt stimulere det myke og harde vevet i mastiksystemet ved bruk av apparater som iboende er passive i munnhule, slik at de endrer muskelmasse og reagerer med tilpasning og vekst.
Den teoretiske tilnærmingen er å se på kraniomandibulært system (CMS; stomatognatisk system) som en funksjonell enhet av harde vev som kranial, cervical og maxillary bein og det myke vevet som er festet til dem, for eksempel skulderen, leppe, kinn og tunge muskler.
Indikasjoner (bruksområder)
Mens aktive kjeveortopediske apparater virker spesifikt på tenner og beinstrukturer, ligger funksjonelle kjeveortopediske apparater (FKO-apparater) nesten passivt og uten trykk i munn og handle uten å utøve kraft selv: Hver gang kjeven lukkes, f.eks. når du svelger, styrer et FKO-apparat underkjeve inn i ønsket sluttbitposisjon via bevegelse av underkjeven ved hjelp av dens design, som er tilpasset anomalien som skal korrigeres i hvert tilfelle, og omskoler samtidig den involverte muskulaturen. Ved å endre det muskulære funksjonsmønsteret, det funksjonelle balansere målrettet av behandlingen stabiliseres på en naturlig måte. Holder av det myke vevet i leppene, kinnene og tunge forårsaker trekkraft på underliggende periosteum (bein hud), og gir dermed vekststimuli i beinet.
Prosedyrene
De eliminering av muskeldysfunksjon og promotering av strukturer som bidrar til naturlige tannsett utvikling er ikke knyttet til et bestemt FKO-apparat; snarere finnes det en rekke modifikasjoner på det første apparatet, den såkalte aktivatoren, som dateres tilbake til Andresen og Häupl. I hovedsak kan FKO-apparater deles inn i tre grupper. Felles for dem alle er at de fungerer som "gymnastikkapparater" for CMS:
- Bimaksillære apparater: maxilla og underkjønn blir grepet av et enkelt apparat. Et eksempel blant mange er aktivatoren ifølge Andresen og Häupl, funksjonsregulatoren ifølge Fränkel, og bionatoren ifølge Baltors;
- Dobbelplatesystemer: de påvirker bevegelsene og posisjonen til underkjeven så vel som tungen ved hjelp av spesielle frem- eller tilbaketrekkende elementer; som et eksempel, den doble fremrykkende plate (DVP);
- Enheter basert på prinsippet om oral vestibulær plate: de holder leppe og kinnmusklene vekk fra tennene og tannbærende benstrukturer, gir vekststimuli ved stretching og forhindre permanent muskeltrykk på hardt vev. Til slutt blir det muskelfunksjonelle mønsteret omstrukturert. Bløtvev, som kan hemme sunt tannsett utvikling, blir dermed selv hemmet i sin funksjon.
Avgjørende for suksessen til terapi er samarbeidet til den unge pasienten, men også den motiverende støtten fra foreldrene, fordi en FKO-enhet må brukes 16 timer om dagen. Spesielt i den vanskelige innledende perioden av terapi, når pasienten sliter med sterke spytt- og taleproblemer, kreves alt. Det anbefales på det sterkeste å ha på seg et brukstabell som pasienten selv kan kontrollere sliteadferd med. Hvis aksept ikke er tilstrekkelig, må det søkes alternative behandlinger.
