Gass og masseoverføring
I kapillærene er masseoverføringen av blod med miljøet finner sted. Dette favoriseres av den meget tynne karveggen og det enorme totale overflatearealet til alle kapillærene. Noen stoffer, for eksempel gasser, kan passere ubeindret gjennom karveggen, mens andre stoffer absorberes i vevet via spesielle transportmekanismer.
Karveggens permeabilitet varierer sterkt fra organ til organ. En kontinuerlig karvegg (endotelet) har en permeabilitet (permeabilitet) som varierer fra organ til organ. En fenestrert vaskulær vegg (endotelet) lar hovedsakelig vannmolekyler passere gjennom, mens en diskontinuerlig vaskulær vegg (endotel) er fullstendig gjennomtrengelig for alle komponenter i blod.
arteriosklerose er samlebegrepet for alle patologiske endringer i arteriene. Disse endringene kan ha forskjellige årsaker. Den vanligste formen er aterosklerose, som på våre breddegrader ofte blir sidestilt med arteriosklerose.
Denne patologiske endringen finnes ofte i store og mellomstore fartøy og fremmes av skade på det innerste vaskulære laget. Denne skaden forårsaker glatt overflate på arterien å bli ru og komponenter i blod slik som kolesterol, makrofager og fett kan akkumuleres der og utvikle seg til en større plugg (ateromatiske plakk). Dette fører til en innsnevring av karrommet (stenose) og muligens til redusert blodstrøm i vevet bak arterien.
Hvis en arterien lukkes som et resultat av en veldig stor plugg, vevet bak den dør fordi den ikke lenger kan tilføres oksygen og næringsstoffer. Dette kalles et infarkt. Disse vaskulære endringene er normale med økende alder, men kan fremmes ekstremt av ulike risikofaktorer som røyking (nikotin misbruke), høyt blodtrykk or diabetes.
PAVK
PAVK, forkortelse for perifer arteriell okklusiv sykdom, er en sykdom i arteriene. Det resulterer i stenose (innsnevring) eller lukking av arteriene, i de fleste tilfeller pga arteriosklerose. Risikoen inkluderer diabetes mellitus (diabetes), røyking, høyt blodtrykk og lipidmetabolismeforstyrrelser, dvs. for høyt nivå av fettsyrer og kolesterol i blodet.
Ofte er bena berørt, som da gjør vondt på grunn av arteriell underforsyning. Konsekvensen er at man bare kan gå korte avstander, og derfor fikk PAVK også kallenavnet “vindusdressing”. En enkel diagnose er undersøkelsen av hudfargen (i sidesammenligning).
Hvis huden på foten er veldig blek og kald sammenlignet med motsatt side, er det mest sannsynlig en sirkulasjonsforstyrrelse. Imidlertid er det mange mer spesifikke undersøkelsesmetoder. Symptomene kan variere avhengig av graden av okklusjon.
I trinn I merker ikke de berørte personene noe av sykdommen din. I trinn II skilles det mellom IIa, der de berørte kan gå kontinuerlig i mer enn 200 meter, og IIb, der de berørte kan gå kontinuerlig i mindre enn 200 meter. I trinn III smerte oppstår i hvile.
I trinn IV, nekrose (død av vev) oppstår. Her skilles det også mellom IVa og IVb. I trinn IVa tørr nekrose oppstår på grunn av mangel på blodsirkulasjon.
Vevet blir svart. I trinn IVb, en bakteriell infeksjon av nekrose inntreffer. Problemet her er at bakterieinfeksjonen er vanskelig å bekjempe, siden kroppens immunsystem kan ikke transportere infeksjonen via underforsyningen. Behandlingen av PAVK spenner fra livsstil, medisinering og bypassoperasjon til amputasjon av det døde vevet.
