Gjenopprettingsprosess
Umiddelbart etter belastningen og den tilhørende belastningen begynner gjenopprettingsfasen. Dette er delt inn i: I praksis er utvinningsprosessene delt inn i aktiv utvinning og passiv utvinning. Aktiv gjenoppretting forstås som treg utholdenhet løper, rennende ut, løs muskelspenning. Passive tiltak er tiltak uten fysisk aktivitet (badstue, massasje etc.). Gjenopprettende tiltak: De gjenopprettende tiltakene er differensiert i:
- Pedagogiske gjenopprettende verktøy
- Medisinske og pedagogiske gjenopprettende midler
- Psykologiske gjenopprettende midler
- Kontinuerlig utvinning
- Øyeblikkelig gjenoppretting
- Restaurering etter effekt
- Stressgjenoppretting
Hva er det optimale forholdet mellom stress og restitusjon i sport?
I idretten inkluderer selvfølgelig også målrettet trening en fase av restitusjon, der kroppen regenererer seg selv og har tid til å reagere på treningsstimuli. Et optimalt forhold mellom belastning og utvinning er viktig for et godt treningsresultat. Bak viktigheten av utvinning og riktig forhold til belastningen ligger prinsippet om superkompensasjon.
Etter en treningsstimulus er kroppen utmattet, ytelsesnivået synker, bare for å heve seg igjen over det opprinnelige nivået (tilpasning til treningsstimulansen) før det faller tilbake til det opprinnelige nivået. Generelt tar denne prosessen omtrent 1-3 dager, men det avhenger sterkt av ytelsen til brukeren og typen trening. Hvis det settes en ny belastningsstimulans under tilpasningstoppen, dvs. superkompensasjonen, er det et optimalt forhold mellom belastning og utvinning, og en langsiktig økning i ytelse kan forventes. Kurvens tidsmessige og også ytelsesforbedrende kurs er veldig individ, så det er vanskelig å lage en generell spådom for et optimalt forhold mellom stress og restitusjon.
Hva er saksemodellen?
Når det gjelder superkompensasjon, er det en sammenheng mellom stress og behovet for utvinning. Stressnivået forårsaket av treningsstimuli kan variere, de kan enten være for lave til at en tilpasning kan skje, de kan være mer skadelige og overbelaste som stressstimuli, og de kan være i det individuelle ytelsesområdet. Stimulerende midler som er nær stressgrensen trenger også en lengre periode med superkompensasjon, mens lave stimuli bare krever kort restitusjonstid.
Derfor snakker man om saksemodellen. Jo høyere stimulans, jo lengre restitusjonstid, jo mer åpner saksene.
