Hva bør man vurdere når man avslutter immunsuppressive medisiner?
immundempende medisiner blir ofte tatt over veldig lange perioder. Organtransplanterte pasienter må ta immunosuppressive stoffer gjennom hele livet for å unngå avvisning etter år. På grunn av de alvorlige bivirkningene av immunosuppressive stoffer, mange pasienter er ikke villige til å ta medisinen.
I verste fall kan imidlertid pasienten miste transplantasjonen hvis han eller hun slutter å ta immunsuppressive medisiner alene. Pasienter som vurderer å slutte med medisinen, bør derfor konsultere legen sin, da han eller hun kan justere behandlingen om nødvendig for å redusere bivirkningene. Terapi med glukokortikoider er også en utfordring for mange pasienter på grunn av de massive bivirkningene.
Når du slutter glukokortikoider, bør hele dosen aldri avbrytes samtidig. Legemidlet må "snekes ut". I dette tilfellet betyr "sniking ut" en langsom reduksjon av dosen til pasienten slutter å ta den.
Plutselig seponering av glukokortikoidbehandling kan enten føre til tilbakefall av den behandlede sykdommen eller til binyrebarkinsuffisiens. Binyrebarken produserer glukokortikoider i en sunn kropp. Hvis glukokortikoider i tillegg tas som medisiner, oppfatter kroppen det økte nivået, binyrebarken reduserer produksjonen av glukokortikoider. Etter plutselig seponering kan binyrebarken ikke lenger "øke" produksjonen og symptomer som lav blod trykk, lavt hjerte hastighet og muskelsvakhet oppstår.
Immunsuppressive medisiner for behandling av ulcerøs kolitt
Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelse i tarmen slimhinne som begynner i rektum. Årsakene til denne sykdommen er ennå ikke helt forstått, men genetisk, autoimmun og miljømessig eller ernæringsmessig påvirkning mistenkes. Pasienter lider alvorlig av symptomene, for eksempel blodig diaré og kramper magesmerter.
Akutt ulcerøs kolitt behandles i henhold til sin fase. I de første, vanligvis noe mindre alvorlige stadiene, gjøres terapiforsøk med glukokortikoider. Her er det ivaretatt å holde dosen så lav som mulig for å redusere bivirkninger.
I de senere stadiene økes dosen glukokortikoider først, muligens tilføres andre immunsuppressive medikamenter som Ciclosporin. Hvis det oppstår spesielt alvorlige forløp eller komplikasjoner, som perforering ("sprengning") i tarmen eller blødning, utføres kirurgi. Det primære målet for medikamentell terapi er å lindre symptomene så lenge som mulig uten gjentatte angrep av sykdommen.
Alle artiklene i denne serien:
