Livmorhalskreft: Medikamentell terapi

Terapeutiske mål

  • Forbedring av symptomatologien
  • Forbedring av prognosen

Anbefalinger for terapi

Indikasjoner for følgende former for cellegift:

Adjuverende cellegift

Adjuvant cellegift (støttende behandlingstiltak for å redusere tilbakefall og dermed forbedre sjansene for en kur) gir bare i kombinasjon med en strålebehandling (strålebehandling) en fordel (radiokjemoterapi, RCTX) på:

  • Det progresjonsfrie intervallet (periode uten progresjon av svulsten).
  • Den lokale tilbakefallshastigheten (gjentakelse i området for det opererte brystet eller brystet vegg, hud, eller armhulen).
  • Overlevelsestiden

Standard er monoterapi med cisplatin. Det øker radiosensitiviteten til tumorceller (såkalt radiosensitizer) (se videre terapi: strålebehandling).

Neoadjuvant cellegift (NACT; cellegift før kirurgisk behandling): platinaholdig, intervallkortet (<14 dager), doseintensiv kan forbedre operasjonsevnen ved svulstkrymping og redusere metastaser til lymfeknuter:

  • I trinn FIGO IB2-IIB
  • I tilfelle preterapeutisk identifisert risikofaktorer, f.eks:
    • Voluminøs sykdom (svulst> 4 cm).
    • Hemangiose carcinomatosa
    • Lymphangiose carcinomatosa
    • Mistenkte positive lymfeknuter

Merk: Fordelen med sykdomsfritt intervall og overlevelse er for tiden kontroversiell.

En metaanalyse fra 2013 viste ikke noen forbedring i progresjonsfri overlevelse eller total overlevelse med neoadjuvant kjemoterapi (NACT) i trinn IB1 til IIA. I en annen studie av pasienter i trinn B2, IIA eller IIB, viste resultatene av primær kombinert radiokjemoterapi (RCTX) versus NACT for sykdomsfri overlevelse (DFS) ingen signifikant forskjell (median oppfølging: 58.5 måneder): 69.3% for NACT mot 76.7% for RCTX (p = 0.038).

Palliativ cellegift

Palliativ kjemoterapi (forskjellige enkelt- og / eller kombinasjonsterapier) er indisert for tilbakefall (svulstgjenfall) som ikke kan behandles kirurgisk eller med strålebehandling. Imidlertid er livmorhalskreft relativt ufølsom overfor kjemoterapeutiske midler. Suksessgrader på omtrent 20% kan forventes med monoterapi, og omtrent 40% med polykjemoterapi.