Liver blod basseng scintigrafi (leveren blodbasseng scintigrafi) er en diagnostisk prosedyre for nukleærmedisin for avbildning av leverperfusjon (blodstrøm). De leveren er det sentrale metabolske organet i den menneskelige organismen. Den har viktige syntese- og metaboliseringsfunksjoner i karbohydrat-, protein- og lipidmetabolisme (sukker, protein og fett metabolisme) og spiller dermed en avgjørende rolle i avgiftning av endogene og xenogene stoffer. De syntetiserte produktene kan frigjøres i blodet på den ene siden og skilles ut (utskilles) i blodet tynntarm med galle på den andre. De blod forsyningen er levert av to forskjellige kretsløp: leverens egne arterier (A. hepatica propria) og portalen blodåre (V. portae hepatis). Etter blod passerer gjennom leverparenkymet (vev), kommer det inn i leverårene (Vv. hepaticae) og via disse til slutt den overordnede vena cava (V. cava). I leverblodbassenget scintigrafi, radioaktivt merket erytrocytter (røde blodlegemer) kan brukes til å måle leverperfusjon samt estimere sammenhengen mellom arteriell og portal venøs blodstrøm. Spesielt kan økte vaskulariserte (karrike) svulster visualiseres.
Indikasjoner (bruksområder)
Scintigrafi av leverblodsbasseng er indisert når det mistenkes leverhemangiomer (blodsvamper): hemangiomer er svært vanlige godartede (godartede) levertumorer preget av en utvidet svulst fartøy. De er vanligvis asymptomatiske (forårsaker ikke symptomer), men i svært sjeldne tilfeller kan de spontant sprekke (ruptur) og forårsake peritoneal blødning (blødning i bukhulen), spesielt hvis de er markant store. Sammenlignet med leverperfusjonssintigrafi er blodbassinsintigrafi mer egnet for hemangiom diagnose fordi radioaktivt merket erytrocytter brukes, som forblir intravaskulære (i fartøy) mye lenger. I tilfeller av mistanke portal hypertensjon, portal blodåre trombosegraftavvisning eller oppfølging av en transjugulær intrahepatisk portosystemisk shunt (TIPS; intervensjonsmetode for å lage en shunt for å omgå hepatisk strømningsområde), leverperfusjonssintigrafi (f.eks. ved bruk av 99mTc-DTPA som et radiofarmasøytisk middel, også kalt sporstoff) er indikert i stedet for scintigrafi av leverblod.
Kontraindikasjoner
Relative kontraindikasjoner
- Ammingsfase (ammefase) - Amming må avbrytes i 48 timer for å forhindre risiko for barnet.
- Gjenta undersøkelse - ingen repeterende scintigrafi skal utføres innen tre måneder på grunn av strålingseksponering.
Absolutte kontraindikasjoner
- Graviditet (graviditet)
Fremgangsmåten
Merkingen av erytrocytter kan gjøres på to forskjellige måter:
- In vivo (i kroppen): intravenøs injeksjon (administrasjon via blodåre) av tinn pyrofosfat, etter 20-30 min etter injeksjon av 99mTc-pertechnetate. De erytrocytter er radiomerket i blodet og kommer inn i leveren med blodstrømmen.
- In vitro (utenfor kroppen): intravenøs injeksjon of tinn pyrofosfat, etter ca. 15 min fjerning av 10 ml blod, inkubasjon av blodet in vitro på en shaker med 99mTc-pertechnetate, etter ca. 10 min reinjeksjon av det nå merkede blodet volum.
Etter 15 minutter oppnås tidlige bilder med høyoppløselige multihead-systemer (SPECT = enkelt fotonutslipp datatomografi). Etter 2 timer blir det tatt sene bilder. På grunn av kavernøs transformasjon (cavernøs transformasjon med utvidet fartøy), hemangiom viser vanligvis redusert blodstrøm. I løpet av tiden blir imidlertid kontrasten til det omkringliggende levervevet mer og mer tydelig på grunn av økt fylling. Spesielt i store hemangiomer bør sen bildebehandling ikke utelates på grunn av denne forsinkede "fyll ut".
Potensielle komplikasjoner
- Intravenøs påføring av radiofarmaka kan resultere i lokale vaskulære og nerveskader (skader).
- Stråleeksponering fra det anvendte radionuklidet er ganske lav. Likevel er den teoretiske risikoen for stråleindusert sen malignitet (leukemi eller karsinom) økes, slik at en risiko-nytte-vurdering bør utføres.
