Narkotika | Behandling av Crohns sykdom

Narkotika

Ulike grupper med legemidler brukes i Crohns terapi og profylakse (). En viktig gruppe er glukokortikoider, også kjent som kortison forberedelser. Det skilles mellom systemisk og aktuelt, dvs. bare lokalt effektivt kortison forberedelser.

Terapi med kortison er en integrert del av Crohns sykdom behandling. I tillegg til kortison, betegner steroider eller glukokortikoider/ kortikoider brukes ofte i medisin. Alle disse begrepene refererer til den aktive ingrediensen kortison.

Kortison er ikke bare et medikament, men også et messenger-stoff (hormon) som kroppen produserer selv, nemlig i binyrene. Kortison kan produseres kunstig og brukes som et medikament. Kortison er derfor både et hormon og et stoff som produseres av kroppen.

Når det brukes som et medikament, brukes en mye høyere dose enn det man normalt finner i kroppen. Kortison har mange effekter. Hovedeffekten er undertrykkelse av immunsystem.

Dette er nyttig i en akutt bluss av Crohns sykdom, da stoffet reduserer betennelse ved å hemme immunsystem. I tillegg virker kortison på stoffskiftet, bein og muskler. Kortison er også kjent som et stresshormon fordi det i stresssituasjoner aktiverer energireserver og øker blod sukker nivåer.

Eksempler kortisonpreparater er de aktive ingrediensene prednisolon (Prednison®, Decortin® H) og budesonid (Budenofalk®, Entocort®). Det er viktig å vite at kortison alltid må utvises. Dette betyr at kortison ikke må avbrytes brått, men at mindre og mindre mengder kortison må tas hver dag.

Bare på denne måten har kroppen tid til å øke sin egen kortisonproduksjon. Humira® er handelsnavnet til stoffet med den aktive ingrediensen adalimumab og tilhører de såkalte biologiske. Adalimumab er et kunstig produsert antistoff som griper veldig spesifikt inn i immunsystem.

antistoffer finnes også i det sunne immunforsvaret. De er små Y-formede kropper som produseres av immunceller og tjener til å markere patogener. Antistoffet hemmer den inflammatoriske messenger TNF-alfa (svulst nekrose faktor-alfa), som i økende grad produseres i tarmveggen i Crohns sykdom.

Budbringerstoffet blir så å si oppfanget av Humira® og kan ikke lenger varme opp immunforsvaret. Den inflammatoriske reaksjonen ved Crohns sykdom dempes og tarmen kan komme seg. Humira® må oppbevares på et kjølig sted og injiseres under huden, f.eks. På mage.

I begynnelsen av behandlingen er det nødvendig med en høyere dose de første 2 ukene, etter det er det tilstrekkelig å injisere hver 14. dag. Mulige bivirkninger inkluderer akutte allergiske reaksjoner, irritasjon på injeksjonsstedet, hudforandringer, kvalme, oppkast og hodepine. Dessverre griper Humira® ikke bare inn i tarmen, der effekten er ønsket, men i immunsystemet i hele kroppen.

Dermed kan Humira® svekke immunforsvaret mot patogener, noe som for eksempel kan føre til økt følsomhet for forkjølelse. Forsvaret mot kroppens eget kreft celler kan også svekkes. En økt risiko for kreft fra Humira® kan ikke utelukkes i henhold til gjeldende forskning.