Som leddlegemer er meniskene (entall: menisk) kompensere for de anatomiske forskjellene mellom tibia og femoral remskiver. Sammen med korsbåndene stabiliserer de kneet og fungerer som sjokk absorbere som beskytter leddet brusk.
Hva er menisken?
Skjematisk diagram som viser anatomien og strukturen til menisk. Klikk for å forstørre. De menisk er en bruskvevstruktur i kneledd som hjelper til med overføring av krefter og belastninger mellom lårbenet (lår bein) og tibia (skinneben) ved å kompensere for forskjeller i form mellom lårbenkondylen (lårbenkondylen eller distale leddprosesser) og tibia. Hver kneledd har en meniscus medialis (indre menisk) og en menisk lateralis (ytre menisk). Under ytre rotasjon, er den mediale menisken lastet, og under intern rotasjon er den laterale menisken lastet. Avhengig av blod menisci er videre delt inn i en rød sone nær kapselen (godt forsynt med blod), en rød-hvit sone (begrenset blodtilførsel) og en hvit sone (ingen blodtilførsel). Skader som tårer påvirker vanligvis de mindre perfuserte, perifere sonene til meniskene.
Anatomi og struktur
I hvert av de to kneene skjøter, meniscus medialis og meniscus lateralis ligger mellom lårbenet og tibia. I tillegg er meniskene delt inn i de tre delene: fremre menisk (fremre tredjedel), pars intremedia (midtre tredjedel) og bakre menisk (bakre tredjedel). Menisken består av bindevev og elastisk fibrocartilage, gjennom hvilken den kan tilpasse seg bevegelsene og motorfunksjonen til den tilsvarende kneledd. Formelt er menisken tilpasset overflateformen på tibialplatået og lårbenkondylen for å kunne realisere sin bufferfunksjon. Meniscus medialis har et C- eller halvmåneformet utseende og er godt smeltet sammen med capsula articularis (bindevev leddkapsel) og ligamentum collaterale mediale (medial collateral ligament), noe som gjør den mindre mobil og mer utsatt for traumerelaterte skader. Meniscus lateralis har en nesten rund form og er bare delvis smeltet sammen med capsula articularis, noe som gjør den mer fleksibel og mindre utsatt for skade.
Funksjon og oppgaver
Meniskenes primære funksjon er å kompensere for forskjeller i form mellom tibia og femoral kondyl for å avlaste og passende beskytte leddbenet brusk. Siden lårbenet og tibia, som er sammenføyd av kneleddet, har forskjellige leddflater og følgelig vil ha minimalt kontaktareal hvis de er i direkte kontakt, vil de være veldig ustabile og ikke-funksjonelle uten de mellomliggende meniskene. Følgelig meniskene i kneet skjøter fungere som en slags "skiver" som øker kontaktområdet og dermed beskytter lår- og tibialbrusk mot friksjon og slitasje via bedre trykk distribusjon. En stabiliserende funksjon er spesielt tilordnet menisk bakre horn, som oppfyller funksjonen til en "bremseblokk" eller buffer og forhindrer hode av tibia (caput tibiae) fra å gli bort. I tillegg sørger den elastiske vevsstrukturen til meniskene for at krefter og støt som virker på lårbenet og tibia blir bufret (bufferfunksjon). Meniskene sørger også for bedre distribusjon of leddvæsken.
Sykdommer, klager og lidelser
Både genetiske lidelser og degenerative prosesser øker risikoen for svekkelse av meniskene, med menisk tårer som den vanligste skaden. For eksempel kan kronisk overforbruk, inkludert fra sportsaktiviteter, gjøre det føre til microtrauma (fine tårer i meniskene), noe som får bruskvevstrukturene til å bli ustabile og rive eller klemme selv under normale hverdagsbevegelser. Hos gruvearbeidere og flisettere blir denne såkalte meniskopati (menisk skade) anerkjent som en yrkessykdom. Akutt skade kan forårsake proporsjonal forskyvning av den berørte menisken, som kan låse kneleddet. Kroniske strukturendringer i menisken fører vanligvis til en permanent økt belastning på brusk, som igjen fremmer degenerative prosesser (tegn på slitasje) og tilsvarende kneledd artrose. Lastavhengig smerte er karakteristisk for kronisk meniskopati. Siden meniskene bare leveres med blod i perifere soner har de også et lavt potensial for regenerering. I de fleste tilfeller innebærer den mer vanlige skaden på den mediale menisken skade på det bakre hornet på menisken. Degenerative prosesser ved bruskstrukturene er videre forbundet med økt risiko for manifestasjon av cyster, væskefylte hulrom. Generelt dannes cyster på den laterale menisken, som kan manifestere seg ved et eksternt fremspring. Cyster fremmer i sin tur meniskopatier ved inneslutning og / eller riving. Meniskopatier kan også være forårsaket av anatomiske anomalier som en meniscus disciformis (plate menisk). Den berørte menisken er svekket og tilsvarende mer utsatt for skaderelatert skade.
