Nevrolog: Diagnose, behandling og valg av lege

Nevrologen arbeider innen indremedisin og arbeider hovedsakelig med sykdommer i nervesystemet. Nært beslektet er det medisinske feltet psykiatri.

Hva er en nevrolog?

En nevrolog diagnostiserer og behandler dysfunksjoner og sykdommer i nervesystemet. En nevrolog diagnostiserer og behandler dysfunksjoner og sykdommer i nervesystemet. Dette inkluderer primært hjerne, beinmarg og perifere nervesystem, samt forsyning blod fartøy og viktige vevsstrukturer. Et annet felt inkluderer symptomer og dysfunksjoner som er basert på psykiske lidelser. Disse kan for eksempel være lammelse, sensoriske lidelser, smerte or søvnforstyrrelser. Nært knyttet til dette er psykiatri, siden noen nevrologiske lidelser er forbundet med psykiske lidelser. Underfelt av nevrologi er nevrofysiologi, som omhandler nervesystemet og dets funksjon, og nevropatologi. Sistnevnte omhandler primært de patologiske organiske endringene i nervesystemet og regnes som det teoretiske grunnlaget for nevrologi. Nevrokirurgi inkluderer kirurgiske inngrep i det sentrale og perifere nervesystemet. En vellykket medisinsk grad med medisinsk tillatelse er grunnlaget for en spesialistutdannelse som nevrolog. Dette må fullføres i en tilsvarende spesialistavdeling for nevrologi så vel som for psykiatri. Endelig er det en spesialundersøkelse for å bli nevrolog.

Behandlinger

Siden nervesystemet er et veldig omfattende område, er de kliniske bildene også veldig forskjellige. Derfor kan bare noen få eksempler gis nedenfor. En nevrolog er først og fremst en spesialist i alle sykdommer som påvirker hjerne, ryggmarg og nervesystemet. Disse sykdommene kan være forårsaket av betennelser, genetiske defekter, skader, svulster eller metabolske forstyrrelser. Inflammatoriske sykdommer kan inkludere hjernehinnebetennelse, multippel sklerose or helvetesild. En nevrolog blir også konsultert etter ulykker med alvorlige skader som traumatiske hjerne skade eller ryggmarg skade. Videre anbefales pleie av nevrolog ofte etter hjerneslag, sykdommer som BSE, epilepsi og narkolepsi, så vel som noen svulstsykdommer som påvirker nervesystemet. Vanedannende lidelser som alkoholisme eller narkotikamisbruk bør også følges av en nevrolog, da tilbaketrekning kan forårsake epileptiske anfall, blant andre symptomer. Smertefulle sykdommer som Karpaltunellsyndrom, lammelse eller a skiveprolaps blir noen ganger behandlet av en nevrolog. I de fleste tilfeller er fokus på medisiner og overvåking av en nevrolog i tillegg til diagnose.

Diagnostiske og undersøkelsesmetoder

Som en hvilken som helst spesialist, søker en nevrolog først det snakke med pasienten. Han eller hun tar en medisinsk historie og arrangerer deretter undersøkelser, avhengig av symptomene. Etter fysisk undersøkelse, blod prøver eller vevsprøver kan være nødvendig, samt diagnostikk med spesialutstyr. Typiske nevrologiske enheter her er EEG (hjernebølgemåling), EMG (testing av musklenes funksjonalitet) og NLG (målinger ledningshastigheten til visse nerver). MR og CT brukes også til mer presis diagnose, spesielt i tilfelle skader, hjerneslag, svulster og inflammatoriske prosesser. I tillegg til dette vanlige utstyret bruker en nevrolog også enheter som måler hjernens ytelse eller gir informasjon om funksjonen til det visuelle, auditive og vestibulære nerver. Noen kliniske bilder avklares nærmere ved hjelp av ultralyd og fargedupleks. Nevrologen alene kan ikke alltid stille en diagnose. I mange tilfeller er det nødvendig med et tverrfaglig team fra forskjellige spesialiteter for å hjelpe pasienten best.

Hva skal pasienten se etter?

Et tillitsfullt forhold mellom lege og pasient er også nødvendig med en nevrolog. Hvis pasienten ikke føler seg komfortabel eller misforstått, kan dette påvirke helingsprosessen betydelig. Nevrologen bør derfor velges nøye og om nødvendig endres hvis forholdet ikke er riktig. I de fleste tilfeller kan familielegen være behjelpelig med å søke etter en passende nevrolog, siden han allerede kjenner pasientens medisinsk historie og vet ofte hvilken nevrolog som er best for pasienten. Når du velger, bør det kliniske bildet være i forgrunnen, siden nevrologer har forskjellige spesialiseringer. De Helse forsikringsselskap kan også være en kontakt her. I noen tilfeller er en annen mening viktig, spesielt hvis det er usikkerhet. Treningsutstyret eller samarbeidet med klinikker kan også være et avgjørende kriterium, avhengig av det kliniske bildet, for å spare unødvendige turer og verdifull tid.