Tannlist og periodontalt apparat
Tennene er relativt fast forankret i overkjeve ved hjelp av det såkalte periodontiet. For å kunne oppfylle de forskjellige beskyttende funksjonene, består periodontiet av forskjellige deler i både øvre og underkjeve. Små, men dype fordypninger i kjeveben (Lat.
alveoli) inneholder rotdelen av hver tann. I tillegg består periodontiet av det overfladiske tannkjøtt (lat. Gingiva propria), tanncement (Cementum) og periodontal membran (Desmodont eller Periodontium).
En nærmere titt på periodontiet avslører raskt at de enkelte tennene ikke er helt faste i kjeveben. Dette ville være ganske kontraproduktivt med tanke på kreftene som virker på tennene under tyggeprosessen. I virkeligheten er hver enkelt tann suspendert i alveolen av kollagen fiberbunter, de såkalte Sharpey-fibrene.
Tannen forblir således relativt bevegelig og kreftene og trykkbelastningene under tyggeprosessen kan fordeles effektivt over et større område. Belastningen som virker på hver enkelt tann reduseres dermed sterkt. Videre spenningen til disse kollagen fiberbunter under tyggeprosessen forhindrer at tennens røtter presses for dypt inn i kjeveben under påvirkning av trykket.
Opprinnelse (embryologi)
Historisk sett er det to deler av skull, ansikts- og hjerneskallen. Mens hjerne skull er dannet av bein som danner et beskyttende skall rundt hjernen, ansiktet skull definerer de grunnleggende egenskapene til det menneskelige ansiktet. De overkjeveer i sin tur en del av denne ansiktsskallen.
Den er i kontakt med forskjellige andre benete strukturer og hulrom, og i tillegg til tyggefunksjonen oppfyller den også en beskyttende funksjon. overkjevedanner for eksempel gulvet i øyekontakten (lat. Orbita) og omgir dermed den nedre delen av øyebollet. Videre danner overkjeven den laterale veggen av nesehulen (Lat.
Cavum nasi) og en stor del av den harde ganen (lat. Pallatum durum). Man skal imidlertid ikke forestille seg overkjeven som et kompakt, tett bein, fordi den inneholder et av de største hulrommene i hodeskallen, den såkalte maksillary sinus (Lat.
Sinus maxillaris). Under utviklingen av en embryo, dannes seks såkalte gjellebuer, som hos virveldyr utvikler seg fra hode tarm. Hver av disse gjellebuene har sine egne gjellebuer arterien, en gjelle blodåre, en gjellebuenerv og forskjellige muskler og brusk systemer.
Overkjeven (lat. Maxilla) i seg selv, akkurat som underkjeve (lat. Mandibula), utvikler seg fra den første av disse seks gjellbuene.
Den såkalte mandibularbuen er derfor uunnværlig for dannelsen av tyggeorganet. I tillegg er alle tyggemuskler, den ytre delen av halspulsåren (Arteria carotis externa), maxillary artery (Arteria maxillaris) og den femte kranialnerven (Nervus trigeminus) utvikler seg fra den første gjellebuen. De brusk av den første kjevebuen brukes til å danne begge underkjeve og overkjeven. I tillegg er den beinete ganen dannet fra denne gjellebuen, og to av de tre beinbenene (hammer og ambos, stiftene er dannet fra den andre gjellebuen).
