Diagnose
Diagnosen av en revmatologisk sykdom er ofte vanskelig å plassere, fordi noen ganger en ubemerket revmatisme skjuler seg også bak en rekke utypiske klager. Den første undersøkelsen består av pasientavhør. De morgenstivhet av skjøter over 30 minutter gir allerede en første indikasjon på en revmatologisk hendelse.
Dette etterfølges av fysisk undersøkelse, der den finger skjøter, ryggen etc. undersøkes. Hovne og/eller rødme skjøter indikerer tilstedeværelsen av revmatisme.
Som regel kan en revmatologisk sykdom påvises ved en blod test. I alle tilfeller av en revmatisk sykdom finner man økte betennelsesverdier i blod. Vanligvis økes den såkalte CRP mange ganger, det samme er den hvite blod celler og blodsedimentasjonshastigheten.
I det andre trinnet, ytterligere blodprøver, slik som revmatoid faktor kontroll og bestemmelse av spesifikke autoantistoffer bør gjennomføres. Det er mange autoantistoffer som vises i blodtelling og kan indikere en autoimmun sykdom. De viktigste verdiene er ANA og ANCA.
Imidlertid er det også mange sykdomsforløp der blodtelling vises ikke på klassisk måte. Bildediagnostikk er også en del av diagnostiseringen av en revmatisk sykdom, spesielt når ledd er påvirket. Altså klassikeren Røntgen av hendene er standardundersøkelsen.
Her kan leddfeil ses og vurderes. Fremfor alt kan man se leddskade som allerede har oppstått, og man kan definitivt skille mellom degenerativ leddsykdom (artrose), spesielt skillet til finger artrose. Å gjenkjenne revmatisme er ikke så lett.
Mange faktorer kan tale for en slik sykdom og gi indikasjoner, men selve beviset mangler ofte og kan vanligvis først gis etter lang tid. Svært typiske tegn på tilstedeværelsen av en revmatologisk sykdom er morgenstivhet av visse ledd i mer enn 30 minutter. Skjøtene, for det meste finger, blir ofte mer mobil når det har gått litt tid om morgenen.
Leddene er hovne og blir vanligvis røde om morgenen. Revmatiske knuter forekommer relativt sjelden sammenlignet med de andre symptomene. Medfølgende systemplager som f.eks feber, tretthet og generell ubehag kan også alltid forekomme.
Dersom den revmatologiske leddsykdommen har progrediert, er det også leddfeilstilling med noen ganger svært alvorlig svekkelse med tilsvarende bevegelser i leddet. Plagene lindres vanligvis noe av kulde. Huden er også svært ofte påvirket av en revmatisk sykdom, som karakteristisk røde kinn i lupus erythematosus. Den vanligste årsaken som fører til mistanke om en revmatologisk hendelse er leddsmerter sammen med økte betennelsesverdier og tilstedeværelse av visse autoantistoffer.
Alle artiklene i denne serien:
