I det medisinske feltet omfatter begrepet sensorisk totaliteten av prosesser involvert i sensorisk persepsjon. Sensoriske oppfatninger inkluderer syn, hørsel, smak, Lukten, og følelsen av balansere.
Hva er sanseoppfatning?
I det medisinske feltet omfatter begrepet sensorisk alle prosessene som er involvert i sensorisk persepsjon, for eksempel lukt. Sensorisk vitenskap tar for seg oppfatningen av stimuli fra sensoriske organer. Sanseorganene hos mennesker inkluderer øyet, øret, og nese og tunge. Øret har plass til to sanseorganer. Den ene er vestibulært organ, som er ansvarlig for følelsen av balansere, og den andre er sneglehuset, setet til hørselssansen. De hud tilhører også de klassiske sanseorganene. Berøringssansen er imidlertid ikke lenger en del av det sensoriske systemet. Det er tildelt sensoriske stimuli. Helheten av områdene i hjerne ansvarlig for sensorisk oppfatning kalles sensoriske projeksjonssentre. Alle sanseorganer, inkludert nevronene som er ansvarlige for overføring og prosessering av stimulus, kalles også sensorium.
Funksjon og oppgave
Den grunnleggende sensoriske prosessen er veldig lik for alle sensoriske organer. Sanseorganet oppfatter en spesifikk stimulans. Dette overføres deretter av forskjellige nerver enten til det sensoriske hjerne område eller til andre strukturer i sentralen nervesystemet (CNS). Det faktiske sanseinntrykket produseres da der. Dette blir også referert til som det primære sensoriske inntrykket. I et andre trinn sammenlignes hovedinntrykket med data lagret i hjerne. Denne prosessen kalles også sensorisk integrasjon. Først når denne integrasjonen av sensorisk stimulus har funnet sted i de ansvarlige hjernesentrene, kan gjenstander gjenkjennes eller skrives, for eksempel. Bare summen av alle sanseoppfatninger resulterer til slutt i en oppfatning eller et sensorisk system. En modell av sanseoppfatning er den såkalte oppfatningskjeden. Utgangspunktet i oppfatningskjeden er stimulansen. Dette genereres av et objekt. Stimulansen kan for eksempel være i form av lyd eller elektromagnetiske bølger. Denne stimulansen treffer deretter den tilsvarende sensoriske cellen, for eksempel oppfatter øret lyd. Cellene i det tilsvarende sanseorganet mottar stimulansen, blir begeistret av den og transformerer den. Den omdannede stimulansen overføres deretter til nervecellene. Ofte foregår allerede forbehandling av stimulansen i selve sanseorganet. Imidlertid foregår hovedbehandlingen i sensoriske projeksjonssentre i hjernen. Filtrering, inhibering, konvergens, divergens, integrering og såkalte top-down prosesser finner sted i disse hjerneområdene. Behandlingen følges av persepsjon, som betyr at det er her stimulansen blir bevisst. For eksempel blir lyd lyd eller elektromagnetisk stråling blir lett. Det som oppfattes blir nå husket, kombinert, anerkjent, tildelt eller bedømt i hjernen. Disse prosessene foregår på grunnlag av tidligere erfaringer. Anerkjennelse er grunnlaget for en reaksjon på den opplevde stimulansen. Om skuespill egentlig er en del av sensorisk oppfatning er diskutabelt. I det minste har handling innflytelse på neste løp gjennom den perseptuelle kjeden. Tross alt lagres reaksjonen på stimulansen som en opplevelse og påvirker igjen behandlingen av påfølgende stimuli. Visuell oppfatning brukes av mennesker til å oppfatte visuelle stimuli som farger, linjer, former og bevegelse. Øyet er ansvarlig for visuell oppfatning. Auditiv eller akustisk sensorisk oppfatning finner sted i øret, eller mer presist i sneglehuset, det beinete sneglehuset i øret. Auditiv sensorisk oppfatning muliggjør oppfatning av toner, lyder og støy. En annen del av øret er ansvarlig for vestibulær oppfatning, eller følelsen av balansere. Lukt og dufter oppfattes via det olfaktoriske sensoriske systemet. Her forekommer spesielt sterk prosessering ofte i sensoriske sentre, siden mange følelser er forbundet med lukt. Det gustatoriske sensoriske systemet brukes til mottak av gustatoriske kvaliteter. Det tilhørende sanseorganet er tunge med smak knopper.
Sykdommer og plager
Sensoriske forstyrrelser kan oppstå i sensoriske organer i seg selv, så vel som i hjernesentrene som behandles eller i de avferente nevrale banene. Vi snakker om sensoriske lidelser når behandlingen av sensoriske inntrykk i det sentrale nervesystemet Taktile, kinestetiske, visuelle, auditive og vestibulære persepsjonsforstyrrelser klassifiseres etter individuelle sanser. Forstyrrelser i hørselsoppfatningen manifesteres for eksempel av det faktum at de berørte har problemer med å filtrere ut bakgrunnsstøy eller ikke kan skille mellom lyd eller stavelser som ligner like. Synsforstyrrelsesforstyrrelser kan manifestere seg med dobbeltsyn, langsom og snublende lesing, klønhet eller rett og slett øye brenning og rødhet i øynene. Ved vestibulære sensoriske lidelser blir følelsen av balanse forstyrret. Berørte individer har vanskeligheter med å opprettholde balanse, svai når de går, og har problemer med å orientere seg i rommet. Barn med vestibulær sensorisk lidelse kan skille seg ut fordi de er ekstremt motvillige til å svinge. Bare sjelden påvirker perseptuelle lidelser utelukkende ett område i sensorisk system. Oftest er en kombinert lidelse til stede. Det er mange årsaker til sensorisk dysfunksjon. Forstyrrelsene kan oppstå fra medfødte mangler, som et resultat av utviklingsforstyrrelser, eller på grunn av mangler i hørsel eller syn. Selvfølgelig forstyrres sensorisk funksjon også når det er svekkelse i sensoriske organer. I øyet, nærsynthet eller langsynthet eller sykdommer som grå stær eller netthinneavløsning svekke sensorisk funksjon. Sykdommer i det indre øret som Meniéres sykdom påvirker vestibulær sensorisk funksjon. Betennelse i mellomøret slik som otitis media kan påvirke hørselen. Enkel rhinittEller en forkjølelse, er nok til å påvirke lukteprosessen negativt. Et fullstendig tap av olfaktorisk sensorisk oppfatning kalles anosmi. En forstyrrelse av olfaktorisk oppfatning påvirker også direkte smak oppfatning.
