Spiserør - anatomi, funksjon og sykdommer

Ord

Svelg, spiserøråpning

Introduksjon

Spiserøret er i gjennomsnitt 25-30 cm langt hos voksne. Det er et muskelrør som forbinder munnhule og mage og er hovedsakelig ansvarlig for transport av mat etter inntak. fra strupehodet til mellomgulvet

• Mengde Cricoid brusk
• Aortastenose (enden av bukarterien)
• Tetthet i membranen
• Skjoldbruskkjertel
• A.

  karotis (halspulsåren)

• Luftrør (luftrør)
• Høyre hovedbrochius (bronkier)
• Spiserøret
• Membran (membran)

Spiserøret er i gjennomsnitt 25-30 cm langt hos voksne. Det er et muskelrør som forbinder munnhule og mage og er hovedsakelig ansvarlig for transport av mat etter inntak. Spiserøret kan deles i tre deler: Spiserøret er ikke like sterkt i alle seksjoner.

I løpet av det er det flere naturlige innsnevringer: Disse skyldes spiserørets posisjonsforhold til andre organer: Disse smale punktene er spesielt utsatt for skader på spiserøret fra fremmedlegemer og forbrenninger (alkaliske løsninger, syrer). Flere vevslag kan skilles fra i tverrsnittet av spiserøret: Lagstruktur av spiserøret fra innsiden til utsiden:

• Den første smalheten ligger rett bak strupehode og former med bare 13 mm i gjennomsnitt det smaleste stedet; man kaller det også spiserøret munn.
• Den andre innsnevringen er plassert på nivået med den omvendte buen av aorta i brystkassen.
• Den siste innsnevring er dannet av muskelrøret i diafragma på inngang til bukhulen. Denne strukturen kalles også den nedre esophageal sphincter.
• Tunica slimhinne: Dette innerste laget av spiserøret danner spiserøret.

  Den består av tre nedre lag: På grunn av den sterke mekaniske spenningen er spiserøret foret med flere lag slimhinne (ukaratinisert plateepitel epitel). Lamina propria er et løst lag av bindevev Lamina muscularis mucosae er et smalt muskellag som tilpasser overflaten av slimhinne til maten.

• På grunn av den sterke mekaniske belastningen er spiserøret foret av flersjiktet slimhinne (ukaratinisert plateepitel) epitel).
• Lamina propria er et løst bindevevskiftende lag
• Lamina muscularis mucosae er et smalt muskellag som tilpasser slimhinnens overflate til maten.
• Tela submucosa: Dette er et løst lag av bindevev. Hovedfunksjonen er at et skiftende lag.

  Dette er også der øsofaguskjertlene (Glandulae ösophageae) er lokalisert. Glandulae esophageae er kjertler som danner en esophageal mucus, noe som gjør slimhinnen glatt. I tillegg sprer en venøs pleksus (vaskulær pleksus), som er spesielt uttalt i den nedre delen av spiserøret, i dette laget av spiserøret.

• Tunica muscularis: Tunica muscularis består av et todelt muskellag: Stratum circulare er et ringformet og spiralformet muskellag som trekker seg sammen på en bølgelignende måte og sikrer matoverføring fremover (peristaltikk = bølgebevegelse).

  Det langsgående sjiktet er et muskellag rennende langsgående til spiserøret. Den er i stand til å forkorte spiserøret seksjon for seksjon ved hjelp av kontrollert muskelspenning (sammentrekning) og sørger også for dens langsgående spenning (= bølgebevegelse). Tunica adventitia: Denne puten av bindevev forbinder spiserøret med dets nabostrukturer, f.eks. luftrøret.

  Det er bare en løs forbindelse, slik at mobiliteten som kreves for peristaltikk forblir garantert.

• Stratum circulare er et ringformet og spiralformet muskellag som trekker seg sammen på en bølgelignende måte og sikrer fremføring av mat (peristaltikk = bølgebevegelse).
• Det langsgående sjiktet er et muskellag rennende på langs til spiserøret. Ved hjelp av kontrollert muskelspenning (sammentrekning) er den i stand til å forkorte spiserøret i seksjoner og sørger også for dens langsgående spenning (= bølgebevegelse).
• Tunica adventitia: Denne puten av bindevev forbinder spiserøret med dets nabostrukturer, for eksempel luftrøret. Det er bare en løs forbindelse, slik at mobiliteten som kreves for peristaltikk er garantert.
• På grunn av den sterke mekaniske belastningen er spiserøret foret av flersjiktet slimhinne (ukaratinisert plateepitel) epitel).
• Lamina propria er et løst bindevevskiftende lag
• Lamina muscularis mucosae er et smalt muskellag som tilpasser slimhinnens overflate til maten.
• Stratum circulare er et ringformet og spiralformet muskellag som trekker seg sammen på en bølgelignende måte og sikrer fremføring av mat (peristaltikk = bølgebevegelse).
• Det langsgående sjiktet er et muskellag rennende på langs til spiserøret. Ved hjelp av kontrollert muskelspenning (sammentrekning) er den i stand til å forkorte spiserøret i seksjoner og sørger også for dens langsgående spenning (= bølgebevegelse).
• Tunica adventitia: Denne puten av bindevev forbinder spiserøret med dets nabostrukturer, for eksempel luftrøret.

  Det er bare en løs forbindelse, slik at mobiliteten som kreves for peristaltikk forblir garantert.

• Nakke del: Spiserøret begynner bak strupehode. Den delen av hals er den delen av spiserøret opp til inngang til brystet.
• Bryst seksjon: Brystdelen (i brystkassen) er den lengste delen av spiserørens totale lengde, ca 16 cm. Her ligger spiserøret i umiddelbar nærhet til luftrør (luftrør), strengt tatt ligger det bak dette og noe til venstre forskjøvet.

  I sin videre gang ligger spiserøret bak hjerte (Kor).

• Del av magen: Spiserøret når deretter bukhulen (magen) gjennom en åpning i diafragma (hiatus esophageus). I magen er den bare 1-4 cm lang og åpner seg deretter inn i mage. Åpningen i diafragma er dannet av en sløyfe av membranmuskelen, som lukker inngang i magen ved innånding dypt. Denne mekanismen kan forstyrres og dermed få sykdomsverdi (refluks øsofagitt).
• Throat
• Spiserør i spiserøret
• Mageinngang på membranivå (membran)
• Mage (Gaster)