Sympatisk tone refererer til tilstanden til eksitasjon av den sympatiske nervesystemet, som ikke kan måles nøyaktig og er i stadig endring. Økt sympatisk tone setter kroppen i en type responsmodus som fly eller angrep. Det merkes blant annet av en økning i blod trykk, akselerasjon av hjerte hastighet, innsnevring av perifert blod fartøy og en reduksjon i tarmaktivitet. Det parasympatiske nervesystemet fungerer som hovedantagonist, og gir avslapping og regenerering.
Hva er sympatisk tone?
Sympatisk tone refererer til tilstanden til eksitasjon av den sympatiske nervesystemet, som ikke kan måles nøyaktig og er i stadig endring. Begrepet sympatisk tone brukes til å oppsummere tilstanden av eksitasjon av sympatiske nervesystemet. De sympatiske nervesystemet, sammen med sin antagonist, parasympatisk nervesystem, er klassifisert som en del av det autonome nervesystemet. Sympatisk tone kan ikke måles nøyaktig og endrer seg kontinuerlig for å tilpasse seg situasjonen. Når den sympatiske tonen øker, settes kroppen i økt responsmodus og økt fysisk og muskuløs beredskap til å utføre. Fysiologisk er kroppen optimalt programmert til å flykte eller angripe (stresset respons). Fly- eller kampmodus er imidlertid noe skadelig for andre funksjoner som er viktige for å overleve, slik at en fase med høy sympatisk tone må følges av en avslapping fase, som oppnås ved økt frigjøring av nevrotransmitter acetylkolin via parasympatisk nervesystem. I en sunn person utfyller sympatisk og parasympatisk tonus hverandre, og det er en balansere mellom de to antagonistene. I faser bestemmer henholdsvis den sympatiske eller den parasympatiske tonen de fysiologiske hendelsene i kroppen.
Funksjon og oppgave
Sympatisk tone, som er et mål på den sympatiske tilstanden til opphisselse, var utviklingsmessig viktig for umiddelbar beskyttelse av mennesker. Høy sympatisk tone, synonymt med høy stresset nivåer, setter i gang en kaskade av kortsiktige fysiologiske endringer som forbereder mennesker optimalt på fly eller angrep. De blod fartøy forsyning av skjelettmuskulaturen reagerer ved å utvide seg, mens kar i hud og de i noen organer, som nyrene, blir innsnevret. Med en samtidig økning i blod trykk og hjerte hastighet, oppnås forbedret tilførsel til musklene samtidig som risikoen for blødning i periferien reduseres i tilfelle en mulig skade. I tillegg reduseres tarmperistaltikken og urinproduksjonen for å oppnå lengre tid utholdenhet selv i området med nødvendig utskillelse. Økt glykolyse via nedbrytning av karbohydrater og økt cerebral blodstrøm par optimal fysisk ytelse med optimal hjerne opptreden. Utviklingsmessig var den viktigste fordelen med sympatisk tone trolig optimal beskyttelse mot angripere, enten med fly eller ved angrep. For begge mulighetene gir en høy sympatisk tone det beste fysiologiske preparatet. Endring av livsstil i den industrialiserte verden resulterer ofte i stressfaktorer som utløser høy sympatisk tone, noe som utligner hele den fysiologiske kaskaden. Som regel er imidlertid stresset hormoner kan ikke reduseres med høy fysisk ytelse eller utholdenhet ytelse, fordi flukt eller angrep ville være kontraproduktivt i situasjonen og til og med før stresset hormoner reduseres, vises allerede neste stressor. Ofte er det derfor en fare for at kroppen hele tiden er på vakt av spesielle stressfaktorer. Den opprinnelige beskyttelsesmekanismen kan da bli en risiko for utvikling av et kardiovaskulært problem i form av høyt blodtrykk eller andre sekundære sykdommer.
Sykdommer og plager
Høy sympatisk tone, som er gjenkjennelig av en konsentrasjon av stress hormoner (adrenalin, noradrenalin) over normale nivåer, forårsaker en rekke kortsiktige fysiologiske endringer i kroppen, som alle er rettet mot å skape optimale forhold for flukt eller angrep i tilfelle en trussel. I prinsippet kan sykdomsrelaterte funksjonsnedsettelser forekomme når som helst i det store spekteret av fysiologiske endringer. Direkte relatert til sympatisk tone er utilstrekkelig balansere mellom sympatisk og parasympatisk tone. Det fører ofte til en nesten permanent dominans av sympatiske nervesystemet over parasympatisk nervesystem. Som et resultat har kroppen for liten mulighet til å regenerere seg, fordi kroppen konstant er i en alarmtilstand og mange fysiologiske prosesser ikke lenger foregår i normal modus. Typiske klager som følge av dette er nervøsitet, søvnforstyrrelser på dagtid tretthet, kramper og fordøyelsesproblemer. De relativt uspesifikke symptomene hadde ført til at mange leger diagnostiserte vegetativ dystoni på 1950-tallet og enda senere. I dag er begrepet kontroversielt blant spesialister, siden det i mange tilfeller "bare" er en forstyrrelse i forholdet mellom sympatisk og parasympatisk tone til fordel for sympatisk tone. Det skiftede forholdet mellom det sympatiske og parasympatiske nervesystemet blir referert til som sympatikotoni. Mest sannsynlig skyldes sympatikotoni det faktum at hyppige stressfaktorer forårsaker en mer eller mindre permanent høy konsentrasjon of stresshormoner som ikke kan "bearbeides" fysisk, slik at noen fysiologiske prosesser bare kjører i alarmmodus og forårsaker ubehag. Sympathicotonia utgjør også risiko for sirkulasjonssystem. Den hyppige økningen i blodtrykk på grunn av hyppig løslatelse av stresshormoner bærer risikoen for at økt blodtrykk og vanligvis også økt hjerterytme blir permanent og kronisk, dvs. permanent hypertensjon med alle følgene vil utvikle seg. Det er veldig sannsynlig at genetiske faktorer spiller en rolle i dette. Spenning for stressfaktorer er svært individuell. De sympatiske sentrene i ryggmarg motta impulser fra bestemte regioner i sentralnervesystemet og reagere ved å øke den sympatiske tonen. Grunnmønsteret her følger en genetisk fiksering og er sannsynligvis bare delvis ervervet gjennom livssituasjoner.
