Introduksjon
Sykdommer i den temporomandibulære leddet er ikke uvanlig. Innenfor Tyskland, forstyrrelser i normal funksjon av den temporomandibulære leddet er, i tillegg til forekomsten av kariesfeil, en av de hyppigste abnormitetene i munnhule. I følge omfattende studier lider over 10 millioner innbyggere av kjønnsledd artrose.
Antall pasienter som lider av mindre iøynefallende lidelser i den temporomandibulære leddet langt overstiger dette tallet. I de fleste tilfeller manifesterer underskudd i den temporomandibulære leddfunksjonen seg på et veldig tidlig stadium hos den berørte pasienten gjennom forekomsten av temporomandibulær leddsprengning, spenning og smerte i tyggemuskulaturen, hodepine og øreverk eller begrensninger i åpningen av munn. Det antas generelt at slike problemer i den temporomandibulære skjøten hovedsakelig skyldes feil belastning og mekanisk slitasje på skjøteflatene som består av brusk.
Imidlertid er det også pasienter som utvikler slike symptomer på grunn av inflammatoriske eller smittsomme årsaker. Med økende alder øker påviselig risikoen for å utvikle en sykdom i kjeven med tydelig merkbar (og noen ganger hørbar) klikking av den temporomandibulære leddet. I tillegg ser en mulig genetisk disposisjon eller tungt fysisk arbeid ut til å spille en avgjørende rolle i utviklingen av temporomandibulære leddsykdommer.
Anatomy
Den temporomandibulære skjøten (lat. Articulation temporo-mandibularis) representerer en bevegelig forbindelse mellom den benete overkjeve (lat. Maxilla) og underkjeve bein (lat.
Mandibula), der den såkalte mandibular fossa (lat. Fossa mandibularis) kommer i direkte kontakt med hode av overkjeve (Caput mandibulae). Mens overkjeve bein danner den stive delen av det temporomandibulære leddet, underkjeve, som er viktig for å åpne munn, er fritt bevegelig og klemmet fast i skjøten.
Denne benforbindelsen støttes av mange muskler (tyggemuskler) og leddbånd. For å forhindre at de to benete strukturer i den temporomandibulære leddet gnir seg mot hverandre, er hode av overkjeven og underkjeven fossa er atskilt med en bevegelig del av brusk (leddskive). De brusk skiven deler det temporomandibulære leddet i to funksjonelt uavhengige deler, det øvre og nedre leddområdet.
Glidebevegelser utføres hovedsakelig i området til den øvre leddseksjonen (øvre leddgap). Rotasjonsbevegelser, derimot, foregår hovedsakelig i det nedre leddområdet. For å tygge eller snakke er det imidlertid på ingen måte tilstrekkelig å utføre en av disse to bevegelsene hver for seg. I disse prosessene må begge bevegelsesområdene kombineres på en smart måte med hverandre. Fra dette faktum kan det utledes at kombinasjonsbevegelser (såkalte sving-glidebevegelser) også kan utføres i den temporomandibulære leddet.
