Vekstlidelse

Definisjon

En vekstlidelse er fenomenet at størrelsen, lengden eller formen til en bestemt del av kroppen eller hele kroppen avviker fra normen enten ved overdreven eller redusert vekst. Vekstforstyrrelser forstås ofte som hovedsakelig lengdevekst, dvs. et avvik i høyden til den berørte personen. Det skilles mellom kort vekst og høy vekst. Videre skilles det mellom primære (= arvelige) vekstlidelser og sekundære (= ervervede) vekstlidelser:

• Medfødte vekstlidelser involverer ofte en defekt i genetisk materiale som forårsaker overdreven eller redusert vekst.
• Ervervet vekstlidelser kan ha mange årsaker og kan forekomme for første gang fra spedbarn til tenårene. De berørte pasientene er derfor for det meste barn og ungdom.

Årsaker

Medfødte vekstlidelser manifesterer seg ofte ved fødselen gjennom lav fødselsvekt og redusert kroppslengde og kan dermed allerede oppdages av ultralyd undersøkelser før fødselen. I andre tilfeller har barnet normal fødselsvekt og øker ikke tilsvarende i nyfødt og spedbarnsalder. En mulig årsak til dette er kromosomale anomalier, hvor antall eller struktur av kromosomer (normal 46, XX hos kvinner eller 46, XY hos menn) endres, noe som manifesterer seg i en rekke symptomer og fysiske abnormiteter.

For eksempel er Downs syndrom (trisomi 21) eller Turners syndrom (kvinner med bare ett X-kromosom) assosiert med redusert høyde. Andre genetiske defekter (f.eks osteogenese imperfectaden sprø bein sykdom) er også assosiert med redusert høyde. Videre kan hormonelle ubalanser føre til vekstlidelser.

Dette kan ha medfødte eller ervervede årsaker, er et kjent eksempel hypotyreose. Tarmsykdommer som cøliaki kan føre til vekstforstyrrelser pga underernæring, samt underernæring på grunn av utilstrekkelig matinntak. Til slutt, visse former for medisinsk behandling, spesielt kjemoterapeutiske midler for kreft, langsiktig kortison inntak eller strålebehandling kan også føre til vekstlidelser.

For å skille seg fra en vekstlidelse er faser der barn vokser seg sterkere enn vanlig, men de er helt normale. Du finner mer informasjon om dette emnet under: Vekstspurten kortison er et hormon som produseres naturlig i kroppen, noe som betyr at menneskekroppen selv produserer små doser permanent. I kroppen oppfyller den mange viktige funksjoner, som primært tjener til å hemme betennelse.

Som et stoff, kortison brukes ofte hos barn som spray eller tablett i behandlingen av bronkitt astma. Kortison i salveform brukes også til mange hudsykdommer som nevrodermatitt. Den avgjørende faktoren for forekomst av bivirkninger er mengden kortison som absorberes i form av tabletter via tarmene eller som en spray via lungene eller som en salve via huden og kommer inn i kroppens sirkulasjon.

Her kan det undertrykke produksjonen av kroppens egen vekst hormonerblant annet ved hjelp av kompliserte styringskretser (basert på prinsippet om negativ tilbakemelding). Dette resulterer i redusert vekst, men dette skjer bare under langvarig behandling med høye doser kortison. Av denne grunn bør legen alltid gjennomgå kortisondosen kritisk og velge lavest mulig dose.

Med brudd i barndom, det er alltid risikoen for vekstlidelser på grunn av feilheling. Avhengig av type og plassering av bruddenten overdreven eller redusert vekst av det helbredende beinet er mulig. Spesielt skaftbrudd (i den midterste delen av lang rørformet bein av armer og ben) eller epifysefrakturer (brudd i vekstplatens område, vanligvis i leddbrudd) medfører økt risiko for påfølgende vekstforstyrrelse.

Hvis bare en ekstremitet påvirkes, kan det oppstå to ben og armer av ulik lengde. Spesielt i benområdet kan dette på lang sikt føre til for tidlig leddslitasje (artrose) og nødvendigheten av å bruke spesielle ortopediske sko med hæler. Av denne grunn bør beinbrudd hos barn alltid behandles tilstrekkelig og helbredelse bør overvåkes.