Ytre menisk | Menisk

Ytre menisk

De ytre menisk er et sigdformet element i kneledd, bestående av fibrøst brusk, som også ligger mellom leddflatene til lårbenet og tibia. Som indre meniskden ytre menisk har også til oppgave å absorbere støt og fordele lastetrykket jevnt over et større område. I motsetning til indre meniskden ytre menisk er ikke smeltet med leddkapsel og det ytre sikkerhetsbåndet (det ytre leddbåndet), det er derfor det ytre menisk er sjeldnere rammet av skader enn indre menisk.

I motsetning til det indre menisk, den ytre menisken lastes under indre rotasjon og avlastes under ytre rotasjon. Den fungerer også som et glidende lager mellom skjøteflatene og hjelper blant annet bedre å distribuere leddvæsken i kneledd og dermed sikre bedre glidning. Hvis det oppstår skade på det ytre menisk, det kan være traumatisk eller forårsaket av slitasje, akkurat som den indre menisken. Vurderingen av skaden er også lik den for skaden på den indre menisken. Kliniske tegn på menisk og bildebehandlingsteknikker hjelper til med å stille en diagnose. Likeledes den terapeutiske prosedyren og prognosen for det indre menisk lesjon er like (se ovenfor).

Meniskens oppgaver

Imidlertid vil de enkelte oppgavene bli presentert her igjen i kort form. Meniskene i kneledd området har følgende oppgaver og funksjoner: Øke kontaktflaten: Kneleddet forbinder lår (= lårben) med det nedre bein (= tibia). Siden begge lårene har en annen struktur og dermed en annen leddoverflate, ville de bare danne en liten kontaktflate hvis de ble plassert oppå hverandre uten kneledd og menisk.

For å unngå denne ustabiliteten og ikke-funksjonaliteten ble menisci, som også kunne beskrives som “skiver” på håndverkernivå, opprettet i løpet av menneskelig utvikling. Stabilisator: Stabiliseringsfunksjoner tilskrives spesielt meniskens bakre horn. Den sitter som en bremseblokk mellom tibia og lårben og forhindrer tibia hode fra å gli fremover.

Bufferfunksjon: På grunn av den store elastisiteten som følge av det fibrøse brusk vevsstruktur av meniskene, støt som virker fra øvre til nedre bein er bufret. Dette er en passende sammenligning med sjokk dempere i en bil.

  • Økningen av kontaktområdet
  • Stabilisering
  • Buffer- eller støtdemperfunksjon