Produkter
Direkte antiviralia er kommersielt tilgjengelig som narkotika i form av tabletter, kapsler, løsningerog kremer, blant andre. Det første antivirale middelet ble godkjent på 1960-tallet (idoksuridin).
Struktur og egenskaper
Antivirala er en stor gruppe av narkotika og har ingen ensartet kjemisk struktur. Imidlertid kan grupper dannes, slik som nukleosidanalogene. Dette er analoger av DNA-byggesteiner og prodrugs som aktiveres primært i infiserte celler ved fosforylering.
Effekter
Antiviralia (ATC J05) er kausalt og direkte aktiv mot virus (antiviral). De samhandler selektivt med virale strukturer og utøver effekten på forskjellige stadier av viral replikasjon. Det nøyaktige løpet av replikeringssyklusen avhenger av viruset:
- Vedlegg (adsorpsjon).
- Penetrasjon i cellen, fusjon
- Avbelegg
- Omvendt transkripsjon
- Integrasjon i vertsgenomet
- Formering av RNA eller DNA (replikasjon).
- Dannelse av de nye viruskomponentene (oversettelse)
- modning
- Slipp
Ved å påvirke disse prosessene undertrykker de viral replikasjon og forhindrer videre spredning av patogenene. Typiske medikamentmål for antiviralia er enzymer, andre proteinerog nukleinsyrer. De narkotika er vanligvis selektive for ett virus eller en gruppe beslektede virus. Den store gruppen av nukleosidanaloger er derivater av DNA-byggesteiner som, etter fosforylering, blir innlemmet i viralt DNA som falske substrater. Dette fører til kjedeavslutning og hemmer dermed DNA-polymerase og DNA-syntese. En annen tilnærming er å samhandle med legemiddelmål for vertscellene, som kreves av virus for replikering. Imidlertid innebærer dette vanligvis mer skadevirkninger. Denne mekanismen er mindre vanlig.
Indikasjoner
For forebygging og behandling av virale infeksjonssykdommer, for eksempel viral hepatitt, HIV, herpes infeksjoner, og påvirke.
Dosering
Ifølge produktresuméet. For akutte infeksjoner må behandlingen startes så snart som mulig etter symptomdebut for å undertrykke viral replikasjon.
Aktive Ingredienser
De aktive ingrediensene finnes under følgende legemiddelgrupper (utvalg):
- Antisense-terapi (cytomegali).
- CCR5-antagonister (HIV).
- Endonukleasehemmere (påvirke).
- Fusjonshemmere (HIV)
- GP120-antagonister (HIV)
- HCV NS5A-hemmere (hepatitt C).
- HCV-polymerasehemmere (hepatitt C).
- HCV-proteasehemmere (hepatitt C)
- HIV-proteasehemmere (HIV)
- Interferoner (hepatitt B, C)
- Integrasehemmere (HIV)
- M2-kanalblokkere (influensa)
- Monoklonale antistoffer (f.eks. RSV)
- Neuraminidasehemmere (influensa)
- Nukleosidanaloger (herpes virus, hepatitt).
- Fosfonsyrederivater (herpesvirus).
- Omvendt transkriptasehemmere (HIV, hepatitt).
- RNA-polymerasehemmere: favipiravir (påvirke, Ebola).
Kontraindikasjoner
Fullstendige forholdsregler finner du i stoffetiketten. Antiviralia bør ikke brukes i bakterielle infeksjonssykdommer, da de ikke er egnet for behandling.
Skadevirkninger
Skadevirkninger avhenger av stoffene som brukes. Antiviralia er ikke helt selektive for virale strukturer og kan derfor forårsake bivirkninger i organismen. Som med antibiotika, er et problem utviklingen av resistens, som kan oppstå på grunn av mutasjoner i virusgenomet under seleksjonstrykk.
