Atferdsterapi for læringsproblemer, ADD, ADHD

Atferdsterapi, kognitiv atferdsterapi, kognitiv terapi, operant kondisjonering, operant kondisjonering, problemløsingstrening, selvledelse, sosial kompetanse, oppmerksomhetssvikt syndrom, psykoorganisk syndrom (POS), ADD, oppmerksomhet - underskudd - lidelse, atferdsforstyrrelse med oppmerksomhets- og konsentrasjonsforstyrrelse ADD, oppmerksomhetsunderskudd, Träumerle, ADHD Fidgety Phil, ADHD. Fidgety Phil syndrom, Hyperkinetisk syndrom (HKS).

Definisjon og beskrivelse

Etter diagnose av problemer eller læring problemer, som ADD eller ADHD, den primære symptomatologien har ikke endret seg. Dette betyr at man på ingen måte kan hvile på diagnosen, snarere er det motsatt. Det er nødvendig å tilpasse seg problemene ved hjelp av flerlagsbehandling (= multimodal terapi) for å finne en best mulig måte å håndtere det kliniske bildet på.

Ofte har problemene allerede ført til ytterligere læring problemer, som dysleksi og / eller dyskalkuli. Disse problemene kan også oppstå når barnet er svært begavet. Av denne grunn bør en individuell behandlingsplan utarbeides så sømløst som mulig i tillegg til diagnosen. En mulig form for terapi er atferdsterapi med sine forskjellige behandlingsformer og behandlingsmetoder.

Atferdsterapi

Atferdsterapi er basert på begrepene psykologisk læring og atferdsterapi og representerer en form for psykoterapi. I motsetning til dybdepsykologi, der underbevisstheten spiller en hovedrolle, antar atferdsterapi at psykologiske lidelser er forårsaket av feil læring, som er sterkt påvirket av feil forsterkningsmekanismer. Den terapeutiske tilnærmingen kan være kompleks.

Generelt skiller man tre hovedretninger i atferdsterapi. Dette er: Klassisk atferdsterapi bruker forskjellige læringsprinsipper, som skal oppnå ønsket suksess ved anvendelse, mens kognitiv terapi snarere stiller spørsmål ved "pasientens" oppfatning og tankestrukturer. Til slutt prøver kognitiv atferdsterapi å kombinere de to første terapiformene og dermed få til spesifikke atferdsendringer gjennom persepsjon og tankestrukturer, kombinert med spesifikke lærings- og atferdsmessige prinsipper.

Når det gjelder oppmerksomhetsunderskuddssyndromet betyr dette atferdsmønstre som i tillegg er forsterket av inkonsekvente pedagogiske stiler tilby sentrale utgangspunkt for atferdsterapitiltak. På grunn av inkonsekvensen i oppdragelsen opplever barnet ingen negative konsekvenser, muligens til og med en belønning, slik at han kan konkludere med at han kan komme unna med oppførselen. Et barn vil da bruke denne oppførselen igjen og igjen, når alt kommer til alt har han ikke opplevd noe negativt, kanskje til og med noe positivt som en konsekvens for oppførselen.

Disse typiske atferdene må undersøkes først problemorientert. Det sentrale spørsmålet er hvilken situasjon som utløser den typiske atferden i det enkelte tilfelle. Denne atferden blir da positivt påvirket av ulike atferdsterapitiltak.

Tiltakene beskrevet nedenfor representerer forskjellige teknikker og metoder for kognitiv atferdsterapi.

  • Den klassiske atferdsterapien
  • Den kognitive terapien
  • Den kognitive atferdsterapien

Operativ kondisjonering, også kalt “learning by success” eller “learning by success”, er vanligvis direkte forbundet med navnet Skinner (BF Skinner) og hans eksperimenter med den såkalte Skinner-boksen. Tanken bak operant kondisjonering er at handlinger og atferd som en givende reaksjon gjøres generelt, blir gjentatt, og hvis de gjentas endelig kan bli en lært vane.

I operantkondisjonering er eleven aktiv, fordi han kontrollerer sin egen oppførsel. Han oppfører seg på en bestemt måte for enten å oppnå en positiv reaksjon eller å unngå negative konsekvenser. Forsterkere som fører til positive konsekvenser kalles “positive forsterkere”.

De som fører til negative konsekvenser kalles “negative forsterkere”. I området med positiv forsterkning kan man for eksempel skille mellom følgende forsterkerkategorier: Operatørkondisjonering er spesielt problematisk hvis den brukes feil. Et enkelt eksempel: Et barn som oppnår sine ønsker ved å vise negativ oppførsel i offentligheten, og foreldre belønner denne oppførselen ved å gi seg. Tenk deg et barn som ønsker å få visse søtsaker eller leker i en butikk.

Moren negerer dette, barnet øver bokstavelig talt et opprør. For å unngå miljøets kritiske utseende, oppfyller mor barnets ønske. Hvis dette skjer oftere, vet barnet nøyaktig: «Jeg trenger bare å øve på opprøret for å nå målet mitt.

I området med negativ forsterkning kan man for eksempel skille mellom følgende forsterkningskategorier: Det er også muligheten for ikke å reagere på atferd. I dette tilfellet håper man at oppførselen vil bli slettet, siden det ikke er noen reaksjon eller effekt på den. Et enkelt eksempel på dette ville være å ignorere skuespillerens negative oppførsel for å oppnå at denne atferden ikke oppstår i fremtiden.

  • Sosiale forsterkere (ros, anerkjennelse, oppmerksomhet, positiv vekt, ømhet)
  • Materielle forsterkere (materielle ting, som gaver, penger osv.)
  • Handlingsforbedrere (handlinger som man liker å gjøre kan praktiseres (lengre) eller i det hele tatt: å spille lenger, utflukter)
  • Selvforsterkende (den lærende personen styrker seg gjennom sosiale, materielle eller handlingsforsterkere)
  • Det oppstår ubehagelige konsekvenser
  • Hyggelige konsekvenser trekkes tilbake
  • Det forventes hyggelige konsekvenser fra skuespilleren, men ikke henrettet