Synonymer i bredere forstand
- Slitasje-relatert ryggsøyle sykdom
- Ryggsøyle slitasje
- Spinal degenerasjon,
- Degenerasjon av ryggraden
- Slitasje på ryggraden
- Korsryggsyndrom
- Cervical ryggradssyndrom,
Definisjon
Degenerativ (sliterelatert) spinal sykdommer (ryggproblemer) inkluderer flere kliniske bilder som kan oppstå isolert eller sammen, og hvis felles karakteristikk er aldersrelatert. Korsryggen er oftest berørt. Degenerative spinal sykdommer (ryggproblemer) er egentlig
- Spinal kanalstenose (innsnevring av ryggkanalen)
- Spondylartrose (artrose i de små vertebrale leddene = facetsyndrom)
- Spondylose Osteokondrose (slitasje på mellomvirvelskivene og vertebrale legemer)
- Degenerativ spondylolistese (Pseudospondylolistese = glidning av vertebral kropp)
Anatomy
Ryggraden består av ryggvirvlene, mellomvirvelskivene (= mellomvirvelskiver) og tilhørende leddbånd, hvis oppgave er å koble til og stabilisere ryggradsstrukturene. Den menneskelige ryggraden består av 33 - 34 virvellegemer, som er differensiert i henhold til deres forskjellige ansvarsområder. Følgelig skilles det mellom syv cervikale ryggvirvler i den såkalte cervical ryggraden, tolv thoracic vertebrae i den såkalte thoracal ryggraden, fem lumbale ryggvirvler i lumbal ryggraden, fem sacral og coccygeal vertebrae. De to siste ryggvirvlene nevnt ovenfor smelter sammen i en alder av 20 til 25 år for å danne sacrum og halebenet. Ryggsøylen danner den såkalte ryggmarg der ryggmarg ligger.
Patologi
Slitasje på intervertebral plate begynner allerede på 1920-tallet av en person. Det kan føre til en bulende eller herniated plate (med. Nucleus pulposus prolapsus eller NPP).
Det økende vanntapet på mellomvirvelskivene fører til en reduksjon i høyden på intervertebral kroppsdel (osteokondrose). Konsekvensene er overbelastning av små vertebrale skjøter, funksjonsfeil i ryggbåndene og en krypende ustabilitet i spinalbevegelsessegmentet, bestående av to vertebrale legemer og intervertebral plate mellom dem. Bunnen og topplatene til vertebrale legemer utsettes for mer stress på grunn av senket intervertebral plate.
Kroppen reagerer på dette ved å komprimere beinet i området av disse strukturene (skleroterapi), som kan sees på røntgenstråler. Kroppen prøver å motvirke den krypende ustabiliteten i ryggraden ved å produsere benete fester på vertebrale legemer (osteophyte exophytes), som søker støtte i det omkringliggende området. I svært avansert ustabilitet kan en slitasje-relatert krumning av ryggraden utvikle seg, noe som svekker statikken i ryggraden ytterligere (degenerativ skoliose).
Den endrede ryggsøylestatikken endrer også opprinnelsespunktene og festingen av muskler og leddbånd i ryggraden, med noen muskler og leddbånd som blir for nærme og forkortet, og andre blir strukket for mye. Begge disse faktorene fører til svekkelse av disse strukturene gjennom tap av funksjon. Smertefull muskelhardhet (myogeloser i muskelhard spenning) kan utvikles.
En inkongruent posisjon av ryggvirvel skjøter i forhold til hverandre fører til for tidlig brusk slitasje av felles partnere. De samme prosessene som er kjent for kne eller hofteleddet artrose så forekomme. Dette fører til leddbetennelse, hevelse og fortykning av kapsler, og enda raskere enn i det store skjøter, til leddeformasjon. Helhetsbildet av en ryggledd artrose (spondylartrose = fasetsyndrom) har dukket opp. Ustabilitetsinduserte skift i ryggvirvellegemene (spondylolisthesis-pseudospondylolisthesis), fortykning av vertebrale leddstrukturer, benete ryggmarg vedlegg, skivefremspring og fortykning av ryggbåndene (ligamentum flavum) kan til slutt føre til en betydelig innsnevring av ryggkanalen (ryggmargsstenose) og legg press på ryggmarg seg selv eller de utgående nerverøttene.
