spondylose
Strengt tatt er begrepet spondylosis et samlebegrep som oppsummerer en rekke beinete endringer i ryggraden. Dette er uregelmessigheter som beinete utvidelser, buler eller serrasjoner, som er spesielt enkle å oppdage i en Røntgen eller datortomografi av ryggraden. Svært forskjellige sykdommer kan føre til diagnosen spondylose. Hyppige eksempler er artrose i ryggraden, degenerative endringer i mellomvirvelskivene eller kroniske inflammatoriske systemiske sykdommer som ankyloserende spondylitt (ankyloserende spondylitt).
Facetsyndrom Spondylose ledsages ofte av klager, spesielt tilbake smerte. Det er ikke uvanlig for smerte å stråle ut i armene eller bena. Livmorhals- og korsryggen er spesielt påvirket av endringene. Fokus for terapi for spondylose er smerte terapi basert på medikamenter som ibuprofen or diklofenak. Ofte kan intensiv fysioterapi bidra til å lindre symptomene på lang sikt.
Fasettartrose
Man snakker om fasett artrose når det er sikkert skjøter av ryggraden påvirkes av en degenerativ sykdom. Fasetten skjøter, også kjent som mellomvirvelledd, er forbindelsen mellom leddprosessene mellom to tilstøtende ryggvirvler. Blant annet fasetten skjøter sikre fri og smidig bevegelighet i ryggraden.
Hvis en degenerasjon av disse leddene oppstår i løpet av livet, ryggsmerter er fokus for klagene. Ved hjelp av en Røntgen eller datatomografi, artrose kan oppdages og diagnostiseres. Det er en vanlig sykdom som hovedsakelig rammer eldre mennesker.
Risikofaktorer kan omfatte dårlig holdning, langvarig overbelastning og overvekt. Behandlingen av en fasettartrose er hovedsakelig basert på inntak av smertedempende medisiner og intensiv fysioterapi. Fysioterapi kan bygge opp ryggmuskulaturen og dermed avlaste ryggraden.
Spinal sykdommer i barndommen
I tillegg til innsamling av pasientens medisinsk historie (anamnese) og en forsiktig fysisk undersøkelse, bildebehandlingsprosedyrer har en spesiell betydning i diagnosen spinal sykdom. Gjennom de forskjellige diagnostiske prosedyrene ønsker og kan man trekke omfattende informasjon om terapeutiske tiltak. I prinsippet kan røntgenbilder av ryggraden beskrives som grunnleggende bildediagnostikk.
Røntgenbildene gir behandlende lege et innblikk i ryggraden. I tillegg er benete endringer (kalsium saltreduksjon, spinal krumning, en vertebral bruddleddgikt i vertebral ledd, ryggvirvel vedlegg) og platenegenerasjon kan oppdages. En snittbildediagnose (CT og MR, enten med eller uten kontrastmiddel) gjør det også mulig å tildele smerten til et bestemt nerve- eller ryggsegment.
Ved hjelp av en CT (computertomografi) undersøkelse kan mer detaljerte spørsmål angående beinstrukturen besvares (f.eks. ryggmarg stenose, ryggvirvel brudd). MR (magnetisk resonansavbildning) er derimot enda mer verdifull i spinaldiagnostikk. I tillegg til de beinete strukturene er det mye bedre enn CT og viser også bløtvevsstrukturene (mellomvirvelskiver, nerverøtter, leddbånd).
Alle de ovennevnte sykdommene kan oppdages med MR og tilordnes en spesifikk ryggsøyle. I tilfelle av ryggvirvel brudd som en ryggradsykdom, er det mulig å skille mellom friske og gamle brudd ved hjelp av MR i den respektive regionen (f.eks. MR i korsryggen), noe som kan få umiddelbare terapeutiske konsekvenser (se kyfoplastikk). myelografi beskriver en undersøkelse der pasienten injiseres med kontrastmiddel i duralposen.
Dural sac omgir ryggmarg og, i området av den nedre korsryggen, er området rundt begynnelsen av en nerve før den forlater ryggmarg. Ved å blande nervevæske og kontrastmiddel, spesifikke spørsmål angående ryggmarg kan besvares. Etter at kontrastmediet er injisert, blir det vanligvis tatt funksjonelle bilder av ryggraden (i fleksjon og forlengelse) for å oppdage nervetrykket i en funksjonell stilling.
Samtidig, spinal sykdommer blir ofte etterfulgt av en CT-undersøkelse, som er mer meningsfylt for visse spørsmål på grunn av det anvendte kontrastmediet. For å ekskludere nerveskader eller for å bestemme graden av nerveskade, må det utføres utvidede undersøkelser i tilfelle ryggsøylesykdom. Dette kan gjøres ved en nevrologisk undersøkelse og innsamling av nevrofysiologiske parametere (f.eks. Nerveledningshastighet). 2. cervikale vertebrale legemer 3. cervical vertebral kropps 4. cervical vertebral body 5. cervical vertebral body 6. cervical vertebral organs 7. cervical vertebral bodies 8. cervical ryggrad skivebrokk 9. ryggmarg
