Introduksjon
Skulderstivhet er en av degenerative endringene i skulderleddet. Leddet er begrenset i sin mobilitet på grunn av betennelse og krymping av leddkapsel. Følgende er en liste og forklaring av mange behandlingsalternativer. Generell informasjon om skulderstivhet finner du her: Skulderstivhet - Alt du trenger å vite
Dette er behandlingsalternativene
Det er mange muligheter for behandling av skulderstivhet. Det kan imidlertid ta litt tid til fullstendig helbredelse er oppnådd. Hvilken behandling som er mest egnet, avhenger også av sykdomsfasen.
Smerte terapi utføres med såkalte ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) som ibuprofen og diklofenak. Disse kan tas som tabletter eller påføres direkte på skulderen som en gel eller krem. EN kortison terapi som en injeksjon eller i tablettform tjener til å lindre smerte og forbedre mobiliteten i skulderleddet.
En ytterligere mulighet for smerte terapi er den såkalte nerveblokkeringen. For dette, nerver som forårsaker smerter i skulderen er bedøvet med lokale anestetika. Mobiliteten i skulderleddet forbedres med stretching øvelser.
Disse bør først utføres som en del av fysioterapi og senere av pasienten alene. Alternative men ikke påvist nyttige behandlingsalternativer inkluderer akupunktur, laser terapi, magnetfeltterapi og homeopati. Hvis konservative tiltak ikke resulterer i en forbedring av symptomene, kan kirurgi bidra til å forbedre skulderklagene.
Operasjonen utføres da vanligvis ved hjelp av en ledd endoskopi (artroskopi).
- De smertebehandling utføres med såkalte ikke-steroide antireumatiske legemidler (NSAIDs) som ibuprofen og diklofenak. Disse kan tas som tabletter eller påføres direkte på skulderen som en gel eller krem.
- A kortison terapi som en injeksjon eller i tablettform tjener til å lindre smerte og forbedre bevegeligheten i skulderleddet.
- En annen mulighet for terapi av smerte er den såkalte nerveblokkeringen.
For dette, nerver som forårsaker smerter i skulderen er bedøvet med lokale anestetika.
- Mobiliteten i skulderleddet forbedres med stretching øvelser. Disse bør først utføres som en del av fysioterapi og senere av pasienten alene.
- Alternative men ikke påvist nyttige behandlingsalternativer inkluderer akupunktur, laser terapi, magnetfeltterapi og homeopati.
- Hvis konservative tiltak ikke forbedrer symptomene, kan kirurgi bidra til å forbedre skulderklager. Operasjonen utføres da vanligvis av artroskopi.
Kortison sjokk terapi brukes til å lindre smerte og forbedre mobilitet i tilfeller av skulderstivhet.
Kortison i tablettform tas i omtrent 3 uker. Kortisondosen er opprinnelig høy og reduseres deretter gradvis. Selv om kortison tabletter gir lindring, er de ikke egnet for langvarig terapi som bivirkninger som f.eks osteoporose kan forekomme.
Det er også viktig at kortison tabletter blir ikke avviklet alene, men trekkes sakte tilbake, da dette også kan føre til alvorlige bivirkninger i hormonet balansere. Kortisoninjeksjonen gis direkte i leddet og virker derfor direkte på skulderleddet. Smertene kan lindres og mobiliteten forbedres.
Det bør imidlertid også bemerkes at dette også kan føre til bivirkninger. En kortisoninjeksjon skal ikke brukes for ofte, siden i tillegg til den betennelsesdempende komponenten, kan gjentatt bruk føre til vevskrymping (atrofi). Videre er det alltid risiko for infeksjon i løpet av en punktering.
Hvorvidt tabletter eller injeksjoner er egnet, bør diskuteres med behandlende lege angående fordeler og ulemper ved terapiene. Antiinflammatoriske legemidler er såkalte NSAIDs eller ikke-steroide antireumatiske legemidler. Disse smertestillende inkludere ibuprofen og diklofenak.
De brukes mot smertene som oppstår i første og andre fase av skulderstivhet. Det må utvises forsiktighet for å sikre at smertestillende tas tidlig og deretter regelmessig for å oppnå ønsket effekt. Siden NSAIDs også angriper mage fôr, bør magevern også tas profylaktisk i løpet av inntaket. Protonpumpehemmere som pantoprazol er egnet for dette.
NSAIDs kan også påføres direkte på den berørte skulderen som en gel eller krem. Fysioterapi brukes til å fremme mobilitet, spesielt i perioden med stiv skulder. Her utføres bevegelsen i skulderen bare av fysioterapeuten, dvs. pasienten beveger ikke aktivt skulderen.
Med fysioterapi forbedres mobiliteten i skulderen gradvis. Fysioterapi kan ta flere uker før full bevegelsesfrihet i skulderleddet er oppnådd. Stretching øvelser er en viktig del av behandlingen for stive skuldre.
Det er forskjellige øvelser som kan utføres av pasienten under fysioterapi eller uavhengig. På den ene siden er strekkeøvelser tjener til å øke mobiliteten i leddet. På den annen side motvirker de tap av muskulatur gjennom immobilisering.
Når du utfører øvelsene, bør du sørge for at ingen smerter oppstår under strekkingen. Hvilke øvelser som passer og hvordan de utføres riktig, bør diskuteres under fysioterapi. Kirurgi blir nødvendig hvis stivheten i skulderen ikke forbedres med konservativ behandling, eller hvis smerte ikke kan kontrolleres tilstrekkelig selv under terapi.
Det er viktig å utføre fysioterapi selv etter operasjonen for å opprettholde mobiliteten i skulderleddet som oppnås ved operasjonen. Selv etter en operasjon kan det fortsatt forekomme begrenset bevegelsesområde og smerte. Under operasjonen ble den leddkapsel, som er stivnet og dermed begrenser skulderens mobilitet, løsnes og utvides.
I tillegg til manipulasjon under anestesi (MUA), artroskopi blir ofte utført. I MUA blir pasienten bedøvd, så musklene i skulderen er avslappet. Legen beveger deretter skulderen i alle retninger for å utvide og løsne leddkapsel.
Ved artroskopi settes instrumenter direkte inn i leddkapselen gjennom små hudinnsnitt. Disse instrumentene brukes til å lage små snitt i leddkapselen for å utvide kapselen og øke bevegelsesområdet i skulderen. Manipulasjon og artroskopi kombineres ofte.
