De hjernehinnene er et lag av bindevev som omgir hjerne. Det skilles mellom tre forskjellige hjernehinnene. på ryggmargden hjernehinnene fortsett som ryggmarg hud.
Hva er hjernehinnene
Hjernehinnene eller hjernehinnene er plassert rundt hjernen, og det kan skilles ut tre skinn:
- De harde hjernehinnene (dura mater encephali).
- Spindelvevet hud (arachnoid membran encephali) hhv.
- De delikate hjernehinnene (pia mater).
Den første beskrivelsen av hjernehinnene går tilbake til Herophilos of Chalcedon, som bodde rundt 300 f.Kr. I tillegg er hjernehinnene også delt inn i henholdsvis ekstrakraniell og intrakraniell hjernehinne. Intrakranial er hjernehinnene i skull. Ekstrakranial er de som fortsetter som ryggrad i hjernen og omgir sentralen nervesystemet.
Anatomi og struktur
På utsiden er de såkalte harde hjernehinnene (dura mater encephali), umiddelbart etterfulgt av ryggmeningen (arachnoidea encephali). På innsiden ligger de delikate hjernehinnene, også kjent som pia mater encephali. Utenfor skull, hjernehinnene fortsetter som ryggmargshinnene og omgir en del av sentralen nervesystemet. De ytterste hjernehinnene er sammensatt av to ark som skilles fra hverandre for å danne venøs blod ledninger (bihuler). Disse transporteres blod fra hjerne eller hjernehinner i det indre halshulen blodåre. Det ytre bladet danner også indre periosteum og det indre bladet smelter sammen med cribriformmembranen. Følgelig er det ikke noe mellomrom mellom kranialbenet og dura mater, men traumer eller blødninger kan skape et såkalt epiduralrom. Ved større spalter danner de harde hjernehinnene durasepter, hvor den største septum er falx cerebri, som skiller hjernehalvkulene. I tillegg under hypofysedanner dura mater det som er kjent som diafragma sellae eller tentorium cerebelli, som ligger mellom occipital lobe (occipital lobe) i hjernen og lillehjernen. Under dura mater ligger spindelvevsmembranen, som også er involvert i dannelsen av durasepter. Under edderkoppmembranen er det fysiologiske subaraknoidale rommet. Dette representerer det ytre cerebrospinalvæskeområdet i hjerne, der nevralvæsken strømmer, gjennom hvilken ryggmarg og hjernen, henholdsvis, er beskyttet i tilfelle mulige påvirkninger. Det subaraknoide rommet er delt inn i bindevev septa som den ryggmarg og pia mater er koblet sammen. Pia mater er det innerste meningeal laget, som ligger rett ved siden av hjernevevet og danner en bindevev lag rundt blod fartøy. Hjernehinnene forsynes med blod ved hjelp av den fremre hjernehinnen arterien, den mediale meningealarterien, og den underordnede meningealarterien.
Funksjon og oppgaver
De harde hjernehinnene beskytter hjernevevet; i tillegg inneholder duplikatorene deres blod fartøy gjennom hvilket blod drenerer fra hjernen. Edderkoppens web danner fine fremspring, også kalt pacchioni-granuleringer. Gjennom dem absorberes cerebrospinalvæske fra det subaraknoidale rommet og leveres til sinusårene. I det indre CSF-rommet ligger årehinnen plexus, gjennom hvilken kontinuerlig ny CSF blir dannet, slik at CSF alltid blir fornyet. På grunn av tette kryss, opprettes en barriere slik at ingen blodkomponenter kan komme inn i CSF. Dette er veldig viktig fordi mange stoffer som finnes i blodet vil være giftige for nervevevet. I tillegg danner hjernehinnene også den såkalte blod-hjerne barriere, som styrer hvilke stoffer som kan nå hjernen.
Sykdommer
En veldig kjent sykdom er hjernehinnebetennelse eller hjernehinnebetennelse, som overføres av virus og bakterie. Meningitt årsaker hals stivhet, kvalme og oppkast, hodepine, feberog svimmelhet. Dersom betennelse i hjernen sprer seg til hjernehinnene, heter det meningoencefalitt. Dette betennelse enten sprer seg fra hjernehinnene til hjernen eller omvendt. Hvis meningoencefalitt blir ikke behandlet i tide, kan det føre til alvorlig skade på hjernen. Andre sykdommer relatert til hjernehinnene er svulster som kan lokaliseres i hjernehinnene og kalles meningiomer.meningeomer er godartede vekster som presser på nerver kommer fra hjernen eller på selve hjernen, som kan føre til epileptiske anfall og nevrologiske underskudd. Siden svulsten vokser veldig sakte, blir den vanligvis oppdaget relativt sent. Irritasjon av hjernehinnene kan oppdages av Brudzinski, Laségue eller Kernig tegn. Andre symptomer som indikerer meningeal irritasjonssyndrom inkluderer hodepine, kvalme og oppkast, eller følsomhet for støy og lys. En av de vanligste årsakene til meningeal irritasjon er migrene, som overveiende påvirker kvinner. migrene er en funksjonell lidelse i hjernehinnene, hjernen og blodet fartøy, henholdsvis, som er nevrobiologisk forårsaket. EN migrene favoriseres av visse faktorer (utløsere). Disse inkluderer hormonelle endringer (f.eks eggløsning), stressetvisse matvarer (f.eks. ost, sjokolade) eller værforandringer. Så pulserende, ofte ensidig hodepine forekomme, så vel som kvalme, oppkast eller lysfølsomhet. Ulykker kan også forårsake hjernehinneblødning, som beskriver blødning i mellomrommene mellom hjernehinnene. Hvis en meningeal arterien brudd, blødning oppstår også. Et epidural rom dannes da mellom periosteum og dura mater, forårsaker hemiplegi. Brudd på de broende venene kan føre til subdural hematom, som forårsaker symptomer som bevissthet, hodepineeller svimmelhet.
