Mens for noen år siden psykisk sykdom var et tabubelagt tema, i dag psykisk helse problemer og psykoterapier rapporteres i økende grad mer åpent. Kognitiv atferdsterapi anbefales ofte for psykisk sykdom. Men hva er egentlig bak atferdsterapi?
Atferdsterapi som en del av psykoterapi
I dag lover et uhåndterlig utvalg av terapeutiske tilbud hjelp til å lindre psykologiske plager. Imidlertid er ikke alle psykoterapeutiske behandlinger som man kan dra nytte av, anerkjent som kurativ behandling. Atferdsterapi er en av få former for psykoterapi hvis effektivitet er blitt vitenskapelig bevist mange ganger. Atferdsterapi er, sammen med psykoanalytisk psykoterapi og dybdepsykologisk psykoterapi, en av tre psykoterapeutiske retninger hvis behandlingskostnader dekkes av Helse forsikring i Tyskland.
Kognitiv atferdsterapi (CBT)
Behavioral terapi dukket opp rundt midten av 20-tallet og var opprinnelig sterkt orientert mot synlig, "forstyrret" atferd hos pasienter. Det ble imidlertid raskt klart at ikke bare pasientens oppførsel, men også hans eller hennes tanker og følelser måtte endres for å behandle en psykisk sykdom på lang sikt. I løpet av tiden ble endringen av ugunstige tenkemåter (kognisjoner) dermed integrert som en fast terapi komponent. Dette er grunnen til at vi i dag også snakker om Kognitiv atferdsterapi (CBT). Kognitiv atferdsterapi kombinerer nå en rekke forstyrrelsesspesifikke øvelser, teknikker og metoder som er individuelt skreddersydd for hver pasient.
Atferdsterapi for psykiske lidelser
De siste årene har mange vitenskapelige studier vist effekten av atferd terapi behandlinger for mange psykiske lidelser. Disse psykiske lidelsene som primært blir behandlet med kognitiv atferdsterapi inkluderer for eksempel:
- Angstlidelser
- Tvangslidelse
- Depresjon
- Spiseforstyrrelser
- ADHD
I begynnelsen av atferdsterapi jobber terapeuten med pasienten for å utvikle en modell av lidelsen, som beskriver hvordan lidelsen oppstod og vedlikeholdes. Deretter blir det utarbeidet en terapiplan, der ulike terapeutiske elementer kan brukes fleksibelt.
Metoder for atferdsterapi
De mest kjente metodene for atferdsterapi er sannsynligvis eksponerings- og konfrontasjonsmetodene, som ofte brukes for eksempel i angst- og panikklidelser og tvang. I denne metoden søker pasienten bevisst de situasjonene han eller hun er mest redd for. For eksempel klatrer en pasient med høydeskrekk et veldig høyt tårn, en pasient med frykt for edderkopper plukker opp en tarantula, eller en pasient med tvangstvask vasker ikke hendene i flere timer. Andre metoder for atferdsterapi inkluderer systematisk desensibilisering, avslapping teknikker, kognitive omstillingsmetoder, problemløsingstrening og sosial ferdighetstrening. I motsetning til andre typer terapi, kognitiv atferdsterapi er først og fremst problem- og målrettet. Pasienter deltar også aktivt i terapi. De blir ofte bedt om å føre dagbøker og logger eller å utføre noen eksponeringer og øvelser uavhengig.
Atferdsterapi med barn og ungdom
Atferdsterapi kan også gi veldig gode behandlingsresultater hos barn og ungdom. For eksempel en vanlig barndom lidelse som atferdsterapi er indikert for er ADHD (oppmerksomhetsunderskudd hyperaktivitetsforstyrrelse). Kjennetegn ved ADHD inkluderer uoppmerksomhet, dårlig konsentrasjon, hyperaktivitet og impulsivitet. Atferdsterapi kan hjelpe barn på en morsom måte å lære seg metoder som de bedre kan kontrollere sin oppførsel og håndtere den mer bevisst. Andre ungdomsforstyrrelser, som nattlige enurese, aggressive og opposisjonelle atferdsforstyrrelser, depresjoneller anoreksi (anorexia nervosa) kan også behandles med atferdsterapi.
Atferdsterapi: opplæring i å bli terapeut
Hvordan bli en atferdsterapeut? Lisens til å praktisere som atferdsterapeut fås av psykologer og leger som, etter å ha fullført studiene i psykologi eller medisin, har fullført flere års videreutdanning for å bli atferdsterapeut. Opplæring i atferdsterapi tilbys av mange private opplæringsinstitutter i de fleste større tyske byer, som Berlin, Hamburg eller Köln.
