Hva kan du gjøre mot svette hender?
Det er forskjellige ikke-medisinske husholdningsmidler som sies å være effektive mot svette hender. De er nevnt nedenfor. Medisinsk terapi er delt inn i kirurgiske og ikke-kirurgiske tiltak.
Et middel som også finnes i mange antiperspiranter (deodoranter) er aluminiun klorid. Det er ikke bare tilgjengelig i deodorantspray eller roll-on form, men også som en gel. Den bør påføres om kvelden på de berørte områdene (håndflatene og fotsålene) slik at den kan tre i kraft.
Som med aluminiumklorid i armhulen, blir resultatet redusert svetteproduksjon. Dette oppnås ved en blokkering av svettekjertler. Ettersom produktet er relativt irriterende på huden, dvs. kan føre til kløe og hudirritasjon, bør det brukes sparsomt.
Spesielt i begynnelsen bør den brukes daglig. Hvis det lykkes, bør intervallene mellom behandlingene økes i løpet av tiden. Aluminiumkloridprodukter er tilgjengelig uten resept på apotek.
Effektiviteten, dvs. suksessen til behandlingen, varierer fra person til person. En annen ikke-kirurgisk behandlingsmetode er det såkalte vann fra springen iontoforese. I denne metoden holdes føttene på hendene i to separate vannbeholdere.
En elektrode plasseres i hver beholder. Elektrodene er koblet til en spenningskilde. Når hendene er nedsenket i karene, transporteres ioner gjennom huden.
Strømmen kan kjennes i form av en kriblende følelse, men skal ikke være smertefull. I begynnelsen må denne typen terapi utføres 4-5 ganger i uken i 15-20 minutter. Etter ca. 6 uker kan påføringsfrekvensen reduseres.
1-2 økter per uke er da tilstrekkelig. Effektiviteten til denne metoden blir beskrevet som relativt høy. Enhetene som et vann fra springen iontoforese kan utføres er ikke bare tilgjengelig på klinikken eller i praksis.
De kan også kjøpes for hjemmebruk. Hvis resept sendes, dekkes vanligvis kostnadene for enheten Helse forsikringsselskap. En annen mulighet mot overdreven svetteproduksjon er tabletter som hemmer effekten av messenger-stoffet acetylkolin i kroppen. Denne medisinen er kjent som antikolinergika.
Imidlertid er de bare godkjent for behandling av tung svette i underarmen, ikke for behandling av svette hender eller føtter. Et annet ikke-operativt tiltak er injeksjon av botulinumtoksin (ofte kjent som botox) i de berørte områdene. Avhengig av leverandør (HautpraxisHautklinik), informasjonen om prosedyren anbefales under lokale eller korte anestesi varierer.
Imidlertid en kort generell anestesi anbefales oftere for påføring på hender og føtter, da punkteringen i disse områdene er relativt smertefull. Effekten er vanligvis veldig tilfredsstillende, men den slites av etter 4-6 måneder, så behandlingen må gjentas. Kostnadene per behandling utgjør 400-1000 Euro og dekkes vanligvis ikke av publikum Helse forsikring.
En kirurgisk variant for å forhindre svette hender er den endoskopiske thorakale nerveblokkaden. Det er beskrevet mer detaljert i neste avsnitt. Endoskopisk thorax sympatisk blokkering er en kirurgisk terapi.
Målet her er å spesifikt blokkere den delen av det autonome nervesystemet som blant annet stimulerer til svetteproduksjon. Effekten er å undertrykke svetteproduksjon i armhulen og håndområdet. Tidligere ble de tilsvarende nervesnorene kuttet.
I dag er de ganske blokkert av å feste klipp. Fordelen med denne varianten er at den er reversibel, så klippene kan fjernes igjen. Hovedbivirkningen av denne kirurgiske prosedyren er økt svette i andre deler av kroppen, enten reflekterende eller kompenserende.
Dette betyr at kroppen etter å ha blokkert nervedelen ser etter andre områder for å sikre svetteproduksjon. For eksempel forekommer økt svetting i rygg, mage, rumpe eller lår. Noen ganger er denne kompenserende svette enda mer stressende enn de svette hendene selv, så det er fornuftig å ha muligheten for reversibilitet.
Prosedyren utføres under generell anestesi. Det er en minimalt invasiv prosedyre, der det ikke blir gjort store hudinnsnitt. Kostnadene dekkes vanligvis av lovgivningen Helse forsikringsselskap.
En av de mulige bivirkningene er Horners syndrom. I dette tilfellet blir en nerveknute skadet. Dette fører til en hengende øyelokk.
Nervusgjenopprettingen kan også bli skadet, noe som fører til permanent heshet. Andre mulige bivirkninger er lungeskade (pneumothorax), hjerte eller betennelse i vil gråte (peritonitt) i tillegg til sårheling lidelser og infeksjoner. Kirurgisk terapi bør alltid være siste utvei etter at alle andre ikke-kirurgiske behandlingsalternativer er oppbrukt.
I Tyskland dekkes kostnadene ved endoskopisk transthoracic sympathectomy av helseforsikring. For dette formål bør pasienten kontakte helseforsikringsselskapet før operasjonen for å avklare at en indikasjon er etablert av en spesialist (vanligvis en hudlege), og at refusjon derfor er mulig. Det er flere mulige hjemmemedisiner for behandling av svette hender.
Vaskegeler kan brukes til å motvirke fet hud. Å gni hendene med kroppspulver flere ganger om dagen er også uttalt som nyttig. Selv om pulveret ikke hemmer svetteproduksjonen, absorberer det den eksisterende svetten, og reduserer dermed fuktigheten i hendene.
Å gni hendene med alkohol flere ganger om dagen sies å være et ytterligere middel for å redusere svetteproduksjonen. Drikker salvie te kan også motvirke produksjonen av svette. Den kan også brukes som et hånd- eller fotbad.
Videre skåldet eik bark kan fungere som et hånd- eller fotbad mot overdreven svetteutsondring. Det brukes forskjellige homøopatiske midler mot svette hender, dette er hovedsakelig mineralsalter. Kalium iodatum, kaliumfosforum (kaliumdihydrogenfosfat) og kaliumsulfukirum (kaliumsulfat) har vist seg å være effektive.
I mildere tilfeller av svette hender kan preparatene bidra til å forbedre seg, men klare studieresultater angående suksessen med terapi for svette hender er foreløpig ikke tilgjengelig. De som tidligere har hatt god erfaring med homøopatiske preparater kan imidlertid prøve en slike mineralsalter før mer invasive metoder blir brukt. Betydningen av Botox for behandling av svette hender er allerede forklart i detalj ovenfor. Under behandlingen blir mange små injeksjoner med botulinumtoksin gitt i hånden eller sålen på fotsarmhulene.
Dette blokkerer overføring av informasjon til nerveceller, slik at svetteproduksjonen reduseres betydelig. Som regel må behandlingskostnadene bæres av pasienten selv. Den nåværende badterapien (vann fra springen iontoforese) bruker likestrøm til å endre transport av ioner i svettekjertler, og reduserer dermed svetteproduksjonen.
Hendene plasseres i et vannbad og likestrøm på maksimalt 15 mA påføres via en elektrode, noe som forårsaker en liten prikkende følelse. Fremgangsmåten må først utføres flere ganger i uken, og hjelper deretter flertallet av de berørte med å oppnå en betydelig forbedring. Imidlertid kan det ikke forventes noen varig effekt, slik at det aktuelle badet som vedlikeholdsterapi må fortsette å påføres en eller to ganger i uken i lang tid.
Imidlertid blir de tilsvarende enhetene vanligvis refundert av helseforsikringsselskapet slik at de berørte personene kan utføre behandlingen hjemme uavhengig. Akupunktur har som mål å redusere overdreven tendens til å svette ved å stikke nåler inn i visse deler av kroppen. En klar vitenskapelig effekt er ikke bevist med svette hender, slik at behandlingen ikke dekkes av alle helseforsikringsselskaper. Effekten er individuell fra pasient til pasient og oppstår vanligvis bare i løpet av flere økter. Men, akupunktur kan brukes til å prøve å lindre symptomene, spesielt hvis andre behandlingsmetoder ikke lykkes.
