Galaktografi er en radiografisk prosedyre som brukes innen gynekologi (kvinners helse). I denne undersøkelsen ble den melk kanaler til den kvinnelige mamma (bryst) visualiseres ved hjelp av Røntgen kontrastmiddel for å visuelt vise patologiske (patologiske) endringer. Galaktografi brukes til å diagnostisere sykdomsprosesser som oppstår i melk kanaler, for eksempel små intraduktale karsinomer (kreft begrenset til cellene i melk kanal (= DCIS)), papillomer (godartede slimhinnetumorer) eller kroniske inflammatoriske prosesser.
Indikasjoner (bruksområder)
Indikasjon og forutsetning for denne undersøkelsen er en patologisk (patologisk) sekresjon (lekkasje av væske) fra brystvorte (bryst). Dette er spesielt merkbart når bare en brystkjertel påvirkes. Patologisk sekresjon må skilles fra galaktoré. Galaktoré er melkeaktig sekresjon utenfor graviditet (graviditet) og amming. Årsaken til galaktoré er vanligvis en endokrinologisk (hormonell) lidelse. Galaktografi utføres i:
- Hemorragisk (blodig) sekresjon fra brystvorte (både klinisk bevis og cytologisk bevis).
- Ensidig, ikke-hemorragisk sekresjon.
- Påvisning av tumorceller eller atypia (“avvik fra normen”) i cytologiske funn (celleundersøkelse).
Kontraindikasjoner
- Akutte inflammatoriske prosesser i brystkjertelen.
- Allergi mot kontrastmedier
Før undersøkelsen
Undersøkelsen foregår vanligvis av en klinisk undersøkelse, et orienterende konvensjonelt mammogram (Røntgen av brystet) og en cytologisk undersøkelse av sekresjonen.
Fremgangsmåten
Galaktografi kan bare utføres hvis det er patologisk sekresjon med utvidelse av melkekanalene, fordi i denne situasjonen kan åpningen av melkekanalen sees. Under galaktografi skal pasienten ligge komfortabelt og brystet skal være godt opplyst. Ved svært tung sekresjon blir brystkjertelen først glatt manuelt for å fjerne fortykket sekresjon eller blod koagulum (blodpropp). Dette etterfølges av grundig desinfisering av begge brystvorte og rundt hud. I tilfelle smerte, lokal anestesi (lokalbedøvelse) er mulig. Undersøkelseslegen bruker forstørrelse briller for å finne den aktuelle melkekanalen og forsiktig undersøke den med en stump galaktografinål (f.eks. kok galaktografikateter). Når nålen er plassert, 0.1 til 0.5 ml Vann-oppløselig kontrastmiddel injiseres forsiktig uten luft via en kontrastmedium sprøyte koblet til nålen med et rørsystem. Nå er utskillelseskanalen komprimert ved hjelp av en vattpinne eller gips for å forhindre lekkasje av kontrastmediet til Røntgen bildet er tatt. Deretter blir mammografiet tatt i to plan, som kan suppleres med forstørrelsesbilder. Følgende forhold kan føre til bildeartefakter (feil bilder):
- Luftinjeksjon
- Spastisk (trangt) innsnevring av melkekanalene
- Utilstrekkelig mengde kontrastmiddel
- Blokkerte melkekanaler, f.eks. Pga blod koagulum.
- For mye kompresjon av brystet under mammografi.
Til slutt blir røntgenbildene evaluert, med spesiell oppmerksomhet til duktasi (utvidelse av melkekanalene), fyllingsdefekter og kanalbrudd.
Etter undersøkelsen
Ingen spesielle tiltak er nødvendige etter undersøkelsen. Hvis det blir funnet unormale funn, blir histologisk (fint vev) avklaring (biopsi) er vanligvis nødvendig fordi galaktografi ikke tillater forskjell mellom et godartet og et ondartet funn.
Mulige komplikasjoner
- Anafylaktisk reaksjon (alvorlig allergisk reaksjon) i kontrastmediumallergi.
- Galaktoforitt (betennelse i melkekanalene).
- Mastitt (betennelse i brystet)
- Ekstravasering - akkumulering av kontrastmateriale utenfor melkekanalene, f.eks. I lymfekanalene, noe som fører til vanskelig vurdering av undersøkelsen.
