Pulsmåling

Puls beskriver den håndgripelige trykkbølgen i blodet forårsaket av hjerteslag. Pulsen måles vanligvis på arterier, men det er også en svak puls på venene. Man kan bruke følgende former for opptak/pulsmåling:

  • Trykkpulsmåling (sphygmografi).
  • Måling av strømningspuls
  • Volumpulsmåling

Pulsen kan palperes godt på følgende arterier:

  • Halspulsåren (halspuls) - håndgripelig når hals er strukket lateralt til skjoldbruskkjertelen brusk.
  • Arteria axillaris - håndgripelig under armhulen.
  • Arteria radialis-håndgripelig på tommelen håndledd.
  • Arteria femoralis - håndgripelig i lysken
  • Arteria poplitea - håndgripelig i popliteal fossa.
  • Arteria tibialis posterior - håndgripelig på innsiden ankel.
  • Arteria dorsalis pedis - håndgripelig på dorsum av foten.

Pulsmåling bør utføres i sittende stilling etter en fem minutters hviletid to ganger i 30 sekunder hver. Deretter ekstrapolerer man verdien til ett minutt. Man kan undersøke pulsen etter frekvens, rytme og kvalitet:

Puls/hvilepuls (RHF; hvilepuls) hos voksne

Hvilepulsen er pulsen som oppstår under hvileforhold, dvs. i fravær av fysisk og psykisk stresset. I henhold til den målte puls/hjertefrekvens som dette delt inn i bradykardi, normalt funn eller takykardi:

  • Bradykardi: <60 slag per minutt (bpm).
    • Hjertesykdom, uspesifisert
    • Hypotyreose (underaktiv skjoldbruskkjertel)
    • Idrettsutøvere
    • Vagus stimulans
  • Norm: 60-100 slag/min
  • Takykardi:> 100 slag/min
    • Anemi (anemi)
    • Fever
    • Hjertesykdom, uspesifisert
    • Hypertyreose (overaktiv skjoldbruskkjertel)
    • Fysisk anstrengelse

Gjennomsnittlig hvilepuls (RHF; hvilepuls) er på:

  • Foster: 150 slag/min
  • Spedbarn: 130 slag/min
  • Barn: 100 slag/min
  • Ungdom: 85 slag/min

Andre notater

  • En metaanalyse viste et ikke-lineært forhold mellom hvile hjerte rate og risiko for type 2 diabetes (1.83 ganger; 1.2 ganger for en økning på 10 hjerteslag).
  • Resting hjerte frekvens (RHF) og innflytelse på langsiktig risiko for venøs tromboembolisme (VTE): ved en RHF ≥ 80/min er risikoen for VTE dobbelt så stor som ved en RHF <60/min.
  • Resting hjerte rate (RHF) er en uavhengig prediktor for dødelighet av alle årsaker (dødelighet av alle årsaker) og hjerteinfarkt (hjerteinfarkt) i den generelle middelaldrende befolkningen: individer uten hjertefrekvens-redusert medisinering med en RHF større enn 70 slag/min hadde omtrent 60% økt dødelighet av alle årsaker (dødelighet av alle årsaker) og nesten 90% økt risiko for hjerteinfarkt (hjerteinfarkt) sammenlignet med kollektivet med en RHF mindre enn 70 slag/min.
  • En økning i hvilefrekvens på 10 slag per minutt fører til en 9% økning i dødelighetsrisiko.
  • Påvirkning av hvile hjertefrekvens hos menn i alderen 50 år: en potensiell populasjonsbasert longitudinell studie viste at en høy høy hvilepuls (> 75 slag/min) i alderen 50 år, samt en økning i frekvensen senere i livet, var assosiert med dårligere kardiovaskulært utfall sammenlignet med stabile verdier (dødelighet av alle årsaker var ca. dobbelt så høy som hos menn med hvile hjertefrekvens under 55; CHD-risikoen var 2.2 ganger høyere; hver hjerteslag/min. økning i hjertefrekvensen var matematisk assosiert med en 1% høyere risiko for kardiovaskulær sykdom og 2% høyere CHD -risiko).
  • Det er mulig at en forhøyet hvilepuls indikerer en forstyrrelse i sympatisk-vagal balansere. Dette er kjent for å spille en sentral rolle i patogenesen (sykdomsutvikling) av dysfunksjon i venstre ventrikkel (venstre ventrikkelfunksjon), myokardial iskemi (redusert blod strøm til hjertemuskelen), arytmier og koronar sklerose (koronararteriesykdom).

Pulsrytme

  • Pulsus regularis - vanlig puls
  • Pulsus irregularis (arytmi) - uregelmessig puls, kan deles inn i:
    • Respiratorisk arytmi - fysiologisk økning i frekvens under inspirasjon (innånding), reduseres under utånding (utånding); normalt funn, mest uttalt hos barn og ungdom.
    • Absolutt arytmi (arytmi absoluta) - hjertearytmi: puls med perfekt uregelmessighet i pulsen uten avhengighet av respirasjon; forekommer for eksempel atrieflimmer (VHF): avhengig av pulsfrekvensen er dette delt inn i:
      • Bradyarytmi absoluta (BAA; puls mindre enn 60 slag per minutt).
      • Normalfrekvens absolutt arytmi (puls 60 til 100 slag per minutt).
      • Takyarytmi absoluta (TAA; med en puls over 100 slag per minutt).
  • Ekstrasystoler - ekstra slag med en vanlig grunnrytme.
    • Ved uspesifisert hjertesykdom eller digitalis rus (forgiftning med et legemiddel som brukes til hjertesvikt (hjerteinsuffisiens)).

Pulsegenskaper

Pulsspenning

  • Pulsus durus - hard puls (“Vann hammerpuls ”).
  • Pulsus mollis - myk puls

Pulshøyde/pulsstørrelse

  • Pulsus altus-høy amplitude puls på grunn av stor utstøting volum (stor blod trykkamplitude); muligens i aortaklaff oppstøt; tyreotoksikose.
  • Pulsus parvus-lav amplitude puls; i aortaklaff / mitral ventil stenose (innsnevring av aortaklaffen / mitralventilen).
  • Pulsus parvus et tardus-lavamplitudepuls med lav stigning; i aortastenose, hjertesvikt, sirkulasjonskollaps.

Pulsform

Pulskvalitet

  • Pulsus alterans - hvert andre slag med lavere pulshøyde; i hjertesvikt (hjerteinsuffisiens).
  • Pulsus differens - lateral forskjell i pulsen; i aorta aneurisme. Aortainsuffisiens, ensidig radial okklusjon.
  • Pulsus intermittens - suspensjon av individuelle slag, hvorved hjerteslaget ikke tilsvarer en håndgripelig puls ved for eksempel radial arterie; jfr. pulsforskjell.
  • Pulsus paradoxus (paradoksal puls) - fall i systolisk blodtrykk> 10 mmHg under inspirasjon (inspirasjon), med den konsekvens at pulsen dempes markant under inspirasjon; ved perikonstriktiv perikarditt (perikarditt) eller perikardial tamponade (på grunn av innsnevring av perikardiet) og ved spenningspneumotoraks eller alvorlig astmaanfall (på grunn av kompresjon av hjertet)

Pulsforskjell

  • Forskjell mellom hjertefrekvens (målt ved auskultasjon eller EKG) og perifer målbar puls; fører til: