Synonymer i bredere forstand
- Edemer
- vatter
- Vannretensjon i beina
- Vannakkumulering i beina
En opphopning av vann i bena kalles ødem. Vannretensjonen er ofte forårsaket av en overføring av væske fra det vaskulære systemet til det omkringliggende vevet. Dette er tilfelle når andelen av proteiner (albumin) I blod avtar eller når nyrene ikke lenger kan skille ut nok vann og elektrolytter (hovedsakelig natrium) og dermed blir det mer og mer vann i kroppen.
Videre kan vannretensjon også oppstå på grunn av utilstrekkelig reabsorpsjon av lymfesystemet (lymfødem). Vannretensjon kan variere i omfanget avhengig av tidspunktet på dagen eller kvinnesyklusen, eller det kan bare forekomme i visse situasjoner. De er ikke alltid tegn på en sykdom, men bør uansett avklares, da de ofte indikerer en sykdom, en medikamentbivirkning eller en allergi.
Årsaker
Akkumulering av vann i beina kan ha mange forskjellige årsaker. Disse inkluderer hjerte sykdommer som hjerteinsuffisiens, og nyre sykdommer som den såkalte nefrotisk syndrom or nyre betennelse. Videre venøs okklusjon (trombose) kan forårsake vannretensjon og hevelse i a bein.
I tillegg er vannretensjon etter skader i området bein/ fot, så vel som gjennom infeksjoner / betennelser eller gjennom allergier er ganske mulig. Videre kan ødem oppstå som bivirkninger av medisiner (smertestillende, kortison, SOM EN, østrogener, antidepressiva) i hele kroppen, inkludert i bena. Naturlig (phyiologically) forekommende vannretensjon kan ofte observeres i uken før menstruasjonsblødning (premenstruelt syndrom) eller under graviditet og skyldes hormonelle endringer. Vannretensjon kan også være forårsaket av sykdommer i lymfe kartsystem eller pulmonal hypertensjon.
Forårsake hjerte
Hjerte svakhet eller også hjertemuskelsvakhet (hjerteinsuffisiens) er en spesiell risikofaktor for utvikling av vannretensjon (ødem) i bena. Hvis den hjerte er svekket, kan den ikke lenger generere den kraften som kreves for å løse ut blod. Følgelig, hvis det rette hjertet er svakt, blod akkumuleres i den store blodstrømmen (dvs. tilbake i kroppen); hvis venstre hjerte er svakt, akkumuleres blodet i lungene.
På grunn av det over gjennomsnittlige trykket i oppdemmet fartøy (vener som transporterer blodet tilbake til hjertet), væske presses nå inn i det omkringliggende vevet og vannretensjon oppstår. Ved svakhet i høyre hjerte (høyre hjertesvikt), som for eksempel kan oppstå på grunn av hjerteventilfeil (lungestenose), lunge sykdommer med økt lungesykdom blodtrykk (cor pulmonale) eller som et resultat av venstre hjertesvikt (venstre hjertesvikt), disse vannakkumuleringene finnes hovedsakelig på underbena (pretibial), på føttene og i ankel område. Under graviditet, kan den økte produksjonen av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen føre til vannretensjon (ødem) i vevet.
Disse er vanligvis naturlige og ikke tegn på sykdom. Vannretensjon oppstår ofte mot slutten av graviditet og etter lange perioder med å stå eller sitte. Disse vannretensjonene trenger ikke å behandles og forsvinner vanligvis igjen etter fødselen.
Imidlertid er det også mulig at ødemet kan reduseres eller bli mindre hyppig under graviditet ved passende fysisk aktivitet, ved å sette opp bena, bruke støttestrømper eller ved å unngå veldig salt mat. Spesielt føttene til gravide er ofte hovne. Imidlertid kan såkalt graviditetsødem også være et tegn på sykdom.
For eksempel såkalt preclampsia, der de berørte personene lider av høyt blodtrykk (hypertensjon) og proteintap via nyrene (proteinuri), kan føre til vannretensjon i bena. Siden denne graviditetssykdommen krever akutt behandling, bør lege alltid konsulteres i tilfelle ytterligere forekomst av høyt blodtrykk, hodepine, flimrende øyne, svimmelhet, øresus eller til og med plutselig smerte i øvre del av magen. I løpet av de siste ukene før fødselen utøvet trykket av veksten livmor på bekkenet blodåre kan føre til at blodet strømmer tilbake i bein vener, noe som resulterer i vannretensjon (ødem). Etter fødselen forsvinner vanntettholdelsen vanligvis ganske raskt, men det er ingen generelt akseptert tid der ødemet har forsvunnet.
Hvor lenge vannretensjonen i bena fortsetter etter fødselen varierer fra kvinne til kvinne. I noen kreftformer, men også i behandlingen av kreft, kan vannretensjon i bena (ødem) oppstå. Disse vannakkumuleringene kan vanligvis forklares med en overbelastet lymfatisk drenering vei fra beina.
På den ene siden er en slik lymfe overbelastning kan være forårsaket av kreft seg selv eller ved sin metastaser (lymfe node metastaser) derimot kreftterapier som stråling eller fjerning av lymfeknuter kan forstyrre lymfedreneringen og dermed forårsake vannretensjon i bena. Manuell lymfedrenering og kompresjonsterapier kan stimulere lymfe fartøy, fremmer lymfedrenering og forhindrer herding av vevet. Først og fremst er detaljert avhør (anamnese) av pasienten av legen et viktig første skritt for å identifisere vannretensjon (ødem) i bena og årsakene.
Spesielt hjerte, nyre or kreft sykdommer samt eksisterende graviditeter og inntak av visse medisiner bør settes i tvil. Endringer avhengig av tid på dagen og kvinnesyklusen, samt nylige vektøkninger kan også være av stor interesse. Etterpå skal pasienten fysisk undersøkes av legen.
Bena blir først inspisert i detalj for endringer i farge og form samt for hevelse. Etterpå blir det sjekket om vannretensjonen kan presses inn og om den forblir som en synlig bulk. Hvis det er et såkalt venøst staseødem, f.eks pga hjertesvikten bulk blir vanligvis igjen etter at det hovne området er presset inn.
Situasjonen er en annen når det gjelder såkalte lymfødem, der det ikke er mulig å skyve det hovne området bort på grunn av det høye proteininnholdet i ødemvæsken. I tillegg bør lungene og hjertet undersøkes i en medisinsk klinisk undersøkelse. Som et ytterligere diagnostisk tiltak kan blodprøver vurderes. Disse bør omfatte nyreparametre (f.eks kreatinin), proteiner, elektrolytter, BNP (hjerne natriuretiske peptider) hvis det er mistanke om hjertesvikt og D-dimerer å utelukke venøs kar okklusjon (trombose). I tillegg kan bildeprosedyrer som røntgen eller ultralyd (sonografi) kan avsløre mulig ekstra vannakkumulering i lungene eller magen.
