Den visuelle banen refererer til spesielle somatosensitive fibre som løper fra øyets netthinne til den visuelle cortex av hjerne. Den komplekse strukturen til den visuelle banen gjør menneskelig syn mulig.
Hva er den visuelle banen?
Den visuelle banen er en komponent av hjerne. Dermed har alle komponenter sin opprinnelse i denne regionen av kroppen. Dette inkluderer synsnerven (nervus opticus), som også er en del av synsveien. Nevronkretsløpet til det optiske systemet foregår via den visuelle banen. Spesielle somatosensitive fibre føres fra netthinnen mot hjerne. Den første lenken til den visuelle banen dannes av fotoreseptorcellene i netthinnen, som mottar innkommende lysstimuli. Cellelegemene til fotoreseptorcellene er lokalisert i det ytre øyegranulaget. De regnes som det første nevronet (nervecelle). Fra dem beveger nerveimpulser seg via det andre nevronet i det indre øyekornlaget mot multipolare retinale nevroner i stratum ganglionare. Fra disse ganglion celler etableres det tredje nervekretslaget. Med sine lange prosesser danner de synsnerven. Den første byttingen av innkommende nerveimpulser skjer allerede i netthinnen.
Anatomi og struktur
Den menneskelige visuelle banen har en kompleks struktur. For eksempel strekker den seg fra de bakre polene i øynene til hjernebarken hjernen. Netthinnen ganglion celler, som kombineres for å danne synsnerven, når utgangen i bane (øyekontakt). Optisk nerve består deretter av to forskjellige fiberbuntdeler. I høyre øye er den ytre (laterale) retinaldelen på høyre side, mens nesedelen er på venstre side. I venstre øye er det omvendt. Fiberbunter av retinal nerveceller i det respektive øyet fester seg til hverandre og krysser. Litt senere forekommer deres forening i en annen kombinasjon. Forgreningspunktet kalles optisk chiasme. På dette punktet krysser fibrene i nesene i netthinnen. Etter kryssingen foregår forløpet til fibrene i de tilsvarende retinalsegmentene i tractus opticus. Mens høyre tractus opticus bærer fibrene i høyre retinalhalvdel, gjør venstre tractus opticus det med venstre halvdeler. De kryssede fibrene i høyre øye så vel som de ikke kryssede fibrene i venstre øye danner en forening i venstre tractus opticus. Dette tilsvarer høyre halvdel av ansiktet. Derimot danner de kryssede fibrene i venstre øye så vel som de ikke kryssede fibrene i høyre øye deres forening i høyre tractus opticus, som tilsvarer den venstre halvdelen av ansiktet. Gjennom retinalseksjonene reflekteres de menneskelige synsfeltene i en motsatt ordning. Dette betyr at absorpsjon av høyre synsfelt del av øynene oppstår på venstre side av netthinnen. I kontrast gjenspeiler de høyre retinalseksjonene de venstre halvdelene av synsfeltet. Bytte av høyre og venstre tractus opticus skjer i mellomhjernen. Derfra går den såkalte visuelle strålingen mot hjernebarken. Enden er lokalisert i hjernehinnelappen i det visuelle sentrum på innsiden av begge hjernehalvdelene.
Funksjon og oppgaver
Den visuelle banen utfører funksjonen for å overføre synsinntrykk og signaler fra øyet til hjernen. På denne måten blir oppfatningen av sanseinntrykk mulig. Uten overføring av elektriske signaler til hjernenville mennesker ikke kunne registrere inntrykkene de ser. Videre er det en kobling mellom den visuelle banen og følelsen av balansere samt stillingen refleks. I tilfelle avvik fra et øyeinntrykk fra likevektsorganet, skjer en kompensasjon gjennom posisjonen refleks. For eksempel, hvis en person står på et svaiende skip, blir den svaiende oppfattet av øynene og likevektsorganet. Ved å aktivere de tilsvarende musklene kan personen fortsette å stå fast. Den visuelle banen er delt inn i tre funksjonelle systemer. Dette er farge- og formsyn (parvocellulært system), bevegelsessyn (magnocellular system) og optomotor (coniocellular system).
Sykdommer
Den visuelle banen kan påvirkes av ulike skader eller sykdommer. I de fleste tilfeller resulterer dette i overdreven trykk på synsveien, eller det er utilstrekkelig blod Tilførsel. Mulige årsaker er blødninger, degenerative prosesser, skader, betennelser, svulster, redusert blod strømning eller avbrudd i blodstrømmen. En annen mulig årsak er aneurismer, der en arterien er bulende eller utvidet. Skade på synsveien kan forårsake tap av synsfelt hos berørte individer, avhengig av hvilket område av synsveien som er berørt. Hvis det er en lesjon i synsnerven som fører til avbrudd, forårsaker dette ensidig blindhet. Leger snakker da om amaurose. De vanligste årsakene til denne skaden er optisk nevritt eller papilledema. Et bilateralt halvt synsfeltstap på yttersiden av ansiktet ses i chiasmsyndrom, også kjent som blinkerfenomen. Det er oftest forårsaket av svulster som utøver trykk på synsnerven. Andre tenkelige årsaker er syfilis or multippel sklerose. Med en rask operasjon er det en mulighet for å regressere synsfeltfeilene. Ellers er det fare for ytterligere synsforstyrrelser. En lateral komprimering av chiasmen, som kalles heteronym binasal hemianopsi av leger, forårsaker en ensidig hemianopsi. Årsaken til dette er skade på ikke-kryssede nervefibre. Vanligvis sklerose av det indre halspulsåren eller bilateral aneurisme er ansvarlige. I tilfelle oftalmisk migrene, flimmer scotomas er mulig og kan være ledsaget av hodepine, svimmelhet, lysglimt, kvalme og oppkast. I noen tilfeller lider også lammelse av øyemuskulaturen. Dette skyldes midlertidige sirkulasjonsforstyrrelser.
