Bestråling Strålebehandling | Behandlingsmuligheter for brystkreft

Bestråling Strålebehandling

En bestråling (strålebehandling) utføres med høyenergirøntgenstråler (fotonstråling) og / eller elektronstråler (partikkelstråling). Standarden i strålebehandling her er bestråling av hele brystet i en periode på omtrent fem uker (25 til 28 bestråling på fem dager per uke). Avhengig av risikosituasjonen er bestråling av tumorregionen også nødvendig i ytterligere fem til ti behandlingsdager.

Etter en brystbevarende behandling utføres alltid bestråling. Dette reduserer sannsynligheten for gjentakelse av brystkreft på samme sted (lokal tilbakefall) og øker den totale overlevelsesraten. Hvis flere lymfe noder i armhulen påvirkes, eller hvis tumorcellene overskrider lymfeknute kapsel, er det også nødvendig med bestråling av lymfedreneringskanalene. Pasienter blir også bestrålt hvis svulsten allerede har kommet så langt at de ikke lenger kan opereres (primært inoperable pasienter). Dette reduserer størrelsen på svulsten og lindrer symptomene (palliativ bestråling).

kjemoterapi

kjemoterapi kan brukes både før og etter kirurgisk behandling (neoadjuvant eller adjuvant terapi). Avhengig av pasientens situasjon brukes flere kjemoterapeutiske midler i en spesifikk kombinasjon (polykjemoterapi). Standardskjemaer er: Nyere skjemaer inkluderer taxaner.

Disse hemmer celledeling og ser ut til å være noe mer effektive, men har også flere bivirkninger. Terapiordningene kan bli foreldet på kort sikt, slik at den gitte informasjonen ikke lenger er oppdatert.

  • CMF-ordning (cyklofosfamid + metotreksat + 5-fluorouracil fire uker i 6 sykluser)
  • EC-ordning (epirubicin + cyklofosfamid tre uker med 4 sykluser)
  • AC-skjema (Adriamycin + cyklofosfamid tre ganger i uken i 4 sykluser).

Hormonterapi

Noen ondartede svulster i brystet har hormonreseptorer og reagerer på den hormonelle stimulansen. Dette betyr at kreft celler reagerer på sex hormoner (østrogener, gestagens) og stimuleres av disse til å vokse (vokse). Hos kvinner før menopausale er dette 50-60% av alle brystkreft, hos kvinner etter menopausen 70-80%.

Dette faktum kan brukes terapeutisk ved å fjerne dette kjønnet hormoner fra kroppen og dermed også fra kreft celler. Tidligere ble dette oppnådd ved kirurgisk fjerning av eggstokker (ovariektomi), stedet der hormoner er produsert, eller av strålebehandling (ablativ hormonbehandling). I dag har disse prosedyrene blitt erstattet av medisiner som griper inn i kontrollsyklusen for hormonproduksjon eller -handling.

Disse inkluderer forskjellige legemiddelgrupper: Som regel utføres slik hormonbehandling i omtrent fem år etter at svulsten er fjernet og bestrålt.

  • Antiøstrogener (zB Tamoxifen eller Faslodex): Opptar østrogenreseptorene på tumorcellene og forhindrer dermed effekten av hormonet
  • GnRH-analoger (f.eks

    Zoladex): indirekte føre til en reduksjon i østrogendannelse

  • Aromatasehemmere (f.eks. Aromasin eller Arimidex): Hemme enzymer som er involvert i dannelsen av østrogen og dermed direkte forhindrer dannelsen av østrogen.

Tamoxifen tilhører gruppen legemidler kjent som selektive østrogenreseptormodulatorer, dvs. antihormonbehandling for brystkreft. Dette betyr at Tamoxifen binder seg til østrogenreseptorene i kroppen og har enten en stimulerende eller hemmende effekt.

Effektiviteten i brystkreft er at tamoxifen virker hemmende på østrogenreseptorene i brystet, dvs. også i brystet kreft, og dermed kan veksten av brystkreft ikke lenger stimuleres av østrogener. Det er viktig å merke seg at tamoxifen har en stimulerende effekt på slimhinnen i livmor og dermed, når det tas, øker risikoen for en svulst i livmorens indre foring (endometrie karsinom). Bivirkninger av tamoxifen inkluderer hetetokter, kvalme og høyere risiko for trombose.

Totalt bør Tamoxifen tas i 5 år. Aromasin er en såkalt aromatasehemmere og brukes i antihormonbehandling av brystkreft hos kvinner etter menopausen. Det hemmer dannelsen av østrogen, som derfor ikke lenger kan ha en stimulerende effekt på brystet eller på gjenværende celler i brystkreft. Det gis i 5 år etter operasjonen. Mulige bivirkninger inkluderer hetetokter, kvalme, hodepine, søvnforstyrrelser eller depresjon.