Erklæring
Betennelse i mellomøret (otitis media) er en vanlig sykdom hos små barn. Nesten hvert barn blir syk av mellomøret betennelse en gang opp til en alder av 4. Denne sykdommen forårsaker betennelse i den delen av øret som ligger bak trommehinnen (= midtre del).
Herfra er det en forbindelse til halsen, det såkalte Eustachian-røret. Det er normalt ansvarlig for ventilasjon av øret og også for trykkutjevning mellom omverdenen og trommehulen. Hos barn er denne trompeten fortsatt veldig liten og relativt smal, noe som betyr at hvis den slimhinne svulmer, denne passasjen kan lett blokkeres. Deretter akkumuleres sekresjon der og en betennelse kan utvikle seg.
Symptomer
Tegn på otitis media hos spedbarn kan inkludere hyppig gnidning av øret, konstant berøring av øret, indikasjon på smerte, spesielt når du berører øret, og ofte gråter / gråter. Uspesifikke symptomer på sykdommen kan også være tilstede. For eksempel generell svakhet eller rastløshet, oppkast og diaré, feber og lav kroppstemperatur eller enda nedsatt matlyst er mulig.
Hvis barna allerede er litt eldre (4 år eller eldre), kan de ofte lokalisere smerte presist og indikerer også at de hører mindre godt på den ene siden. I tillegg har utviklingen av en feber er sjeldnere her enn hos yngre barn. Fever er et mulig symptom på midten ørebetennelse (otitis media) hos små barn.
Det forekommer ikke nødvendigvis, men er ofte et samtidig symptom. Feber er definert som en temperatur på 38.5 ° C eller høyere. Temperaturer mellom 37.6-38.5 ° C kalles subfebril.
Hos små barn kan det først gjøres et forsøk på å kontrollere feberen med leggkompresser. Barnet skal også drikke mye. Hvis feberen ikke går ned i løpet av få timer, bør behandlende barnelege konsulteres.
Han eller hun kan da bestemme om det er nødvendig med en medisinering for å redusere feberen og om mellomøret betennelse krever også medikamentell behandling. dis utvikler seg under en betennelse, vanligvis som respons på kontakt med bakterielle patogener. Disse patogenene stiger ofte opp til øret etter en infeksjon i luftveier eller mandler.
På grunn av de anatomiske forholdene hos barn, er betennelse i mellomøret mer vanlig i dette tilfellet. Dette har å gjøre med at utstrømningen fra mellomøret (Eustachian tube eller ear trumpet) ofte er relativt smal, sekresjonen akkumuleres og bakteriekolonisering favoriseres. Hvis pus dannes i mellomøret, fører dette til økt trykk på trommehinnen og smerte øker.
Under en øreundersøkelse kan legen se om pus ligger i mellomøret, dvs. bak trommehinnen. I noen tilfeller kan trykket pusen utøver på trommehinnen være så stort at trommehinnen sprekker. Klinisk forårsaker denne perforeringen øreverk å avta veldig plutselig fordi trykket på trommehinnen er borte.
Pus løper deretter ut av øret som en gulaktig væske. Smerter er sannsynligvis det mest typiske symptomet på en betennelse i mellomøret og vil være altfor kjent for de fleste foreldre. Denne smerten er forårsaket av den betennelsesreaksjonen i mellomøret og akkumuleringen av sekreter som utøver trykk på trommehinnen.
Barna har ofte store smerter og gråter mye. Barnelege kan foreskrive mild smertestillende for å gjøre smertene mer tålelige i løpet av sykdommen. Her, for eksempel, paracetamol or ibuprofen komme i tvil.
Paracetamol er tilgjengelig som suppositorier eller tabletter, ibuprofen er tilgjengelig som juice eller i tablettform. En betennelse i området mellom mellomøret fører til hevelse i de berørte områdene. Det er ofte sekresjon i øret, som ikke kan renne av tilstrekkelig på grunn av hevelse.
Betennelsen og overbelastningen av sekresjonen fører ofte til at barnets hørsel i det berørte øret blir svekket. De hørselstap forsvinner vanligvis helt når akutt betennelse i mellomøret har avtatt. Betennelse i mellomøret hos små barn trenger ikke nødvendigvis å behandles med antibiotika.
Bare omtrent halvparten av mellomøreinfeksjoner er forårsaket av bakterie, den andre halvparten av virus. Imidlertid antibiotika ikke hjelpe mot virus og ikke alle bakterier kan bekjempes av alle antibiotika. Vanligvis får barna tilstrekkelig feber og smertebehandling, f.eksB
med paracetamol or ibuprofen og om nødvendig avlastende middel nese dråper. Disse kan avlaste nesen puste på kort sikt, men har sannsynligvis ingen innflytelse på selve sykdomsforløpet. De skal heller ikke brukes regelmessig over lengre tid.
Hvis purulent sekresjon går tom for øret, eller hvis symptomene ikke forbedres i løpet av få dager, kan det fortsatt være nødvendig å bruke et antibiotikum. Barn synes ofte varmen er hyggelig. Dette kan tilveiebringes ved bestråling med rødt lys eller med en oppvarmet pute.
Hvis betennelsen i mellomøret vedvarer over lengre tid, er det mulig å sette inn små trommehinnen i trommehinnen og dermed sikre tilstrekkelig ventilasjon av mellomøret. De hjelper også med drenering av sekreter slik at trykket i mellomøret reduseres. I tillegg kan såkalte adenoider ofte være ansvarlige for kronisk mellomørebetennelse.
Dette er vekst av vevet på den palatale mandelen som hovner opp når det er en betennelse i luftveiene og dermed blokkerer øretrompeten slik at sekresjonen ikke lenger kan strømme fra øret til halsen. En operasjon der disse polypper fjernes kan være nyttig her. Hjemmemedisiner for mellomøreinfeksjoner Løk og kamille poser er for eksempel påvist hjemmemedisiner for å lindre symptomer på mellomøreinfeksjoner.
Hakkede biter av løk or kamille blomster legges i en tynn tøypose og plasseres på det ømme øret flere ganger om dagen i omtrent en halv time. En rødlyslampe som varmer det berørte øret er også bra for mange barn. Kalvkompresser regnes som et husholdningsmiddel mot høy feber.
Her blir håndklær gitt, vridd ut og deretter viklet rundt leggene med vann som er noe kjøligere enn kroppstemperaturen. De varme håndklærne kan fornyes 2-3 ganger. Disse produktene brukes til å lindre symptomer, men er ingen erstatning for medisinsk behandling.
Et barn med mellomørebetennelse skal alltid presenteres for behandlende barnelege. Tidligere ble de fleste mellomøreinfeksjoner behandlet med antibiotika. I dag er dette noe annerledes, men bruk av antibiotika til midten ørebetennelse varierer veldig fra land til land.
Mens i USA nesten alle barn med en midtre ørebetennelse behandles med antibiotika, i Tyskland er det bare ca 1/3. Generell bruk av antibiotika er ikke lenger vanlig her. Dette er hovedsakelig fordi studier har vist at sykdommen leges spontant (dvs. uten antibiotika) like raskt som med antibiotika.
I spesielle tilfeller bør imidlertid antibiotikabehandling startes tidlig. For eksempel viser studier at administrering av antibiotika kan være nyttig hos barn under 2 år med bilateral mellomørebetennelse og høy feber, så vel som hos barn i dårlig forstand tilstand og barn som har hatt tidligere mellomørebetennelse med komplikasjoner. I de fleste ukompliserte tilfeller helbreder imidlertid mellomøreinfeksjonen helt i løpet av få dager, selv uten antibiotika.
Hvis symptomene ikke forbedres etter 48 timers behandling med symptomatiske tiltak som f.eks smertestillende og nese dråper, bør antibiotikabehandling startes. Selvfølgelig bare etter konsultasjon med behandlende barnelege. Amoxicillin er førstevalget for antibiotikabehandling av betennelse i mellomøret hos barn.
For barn med kjent allergi mot penicillin, såkalt makrolider slik som erytromycin kan brukes som et alternativ. I dag er det patogener som kan forårsake betennelse i mellomøret, men som er motstandsdyktige mot amoxicillin. Her for eksempel en kombinasjonsterapi av amoxicillin og clavulansyre hjelper.
Antibiotikabehandlingen bør - etter konsultasjon med legen - vanligvis utføres i minst 5 dager. Det finnes forskjellige homøopatiske midler som er ment å lindre symptomene på betennelse i mellomøret: Aconitum napellus (blå ulvebane), Belladonna (dødelig nattehade), Chamomilla (kamille), Ferrum phosphoricum (jernfosfat), Pulsatilla pratensis (engkuskule) Dulcamara (bittersøt), Hepar svovel (forkalket svovel leveren), Kalium bichronicum (kaliumbikromat). Av Aconitum napellus, Belladonna, Chamomilla, Ferrum phosphoricum, Pulsatilla pratensis og Dulcamara tre kuler eller en tablett kan tas hver halvtime. Hepar svovel og kalium bichronicum bør ikke tas mer enn tre ganger om dagen. Homøopaten av tillit bør spørres mer presist hvilke av midlene som skal brukes best i hvert enkelt tilfelle. En homøopatisk behandling erstatter uansett ikke medisinsk konsultasjon.
Alle artiklene i denne serien:
