Bittposisjonen gir informasjon om det sagittale posisjonsforholdet mellom underkjeve og overkjeve. I en nøytral bitestilling er begge kjever i riktig forhold til hverandre.
Hva er bittposisjonen?
Bittposisjon er en posisjonsbetegnelse som gir informasjon om hvordan de to kjefter bein forholde seg til hverandre. Den menneskelige kjeven består av en overkjeve (maxilla) og en underkjeve (mandibel). Kjevene er en del av skull. Underkjeven er et U-formet bein festet til det temporale beinet av den temporomandibulære leddet. En del av tyggemuskulaturen festes til den fremre delen av underbenet. Mandibulærbeinet er bevegelig gjennom det temporomandibulære leddet. Maksillærbenet er det største beinet i midtflaten. Delvis er maksillærbenet hul. Hulrommene i beinet er en del av bihulene og kalles bihuler. i motsetning til underkjeveden overkjeve er immobile. Tennene er forankret i tannrommene i kjeven bein. Bittet er sammenkoblingen av tennene i over- og underkjeven. Bittposisjonen er i sin tur en posisjonsbetegnelse som gir informasjon om hvordan de to kjefter bein er posisjonert i forhold til hverandre. Den fysiologiske bitt kalles nøytral bite eller standard bite. Underkjeven og overkjeven er i et normalt posisjonsforhold til hverandre så vel som til skull som helhet.
Funksjon og oppgave
En normal bitestilling er en forutsetning for fysiologisk mastiksjon. Tygging krever optimalt samordning mellom kjeveben, tyggemuskler, tenner og kjeve skjøter. Tyggefunksjonen er refleksiv. Bevegelsene som er nødvendige for å tygge, utføres av underkjeven alene. Rask finjustering utføres konstant av kjevemuskulaturen. I en normal bitestilling har tennene bare kontakt med hverandre når de tygger, biter og svelger. På grunn av den høye trykkbelastningen under tygging er det viktig at tennene lastes vertikalt. Tennene er hengende fra kollagen fibre i tannrommene i kjevebenet. Trykket som virker på tannen under tygging omdannes til en strekkbelastning på beinet. Dermed stimulerer tygging i en optimal bitestilling beindannelse i kjevebenene. Motsatt kan mangelen på press i en feillukking føre til bentap. En fysiologisk bitestilling gjør at folk effektivt kan male maten de spiser og dermed forberede den optimalt for fordøyelsen. Imidlertid er tennene ikke bare tyggeverktøy, men også taleverktøy som er involvert i dannelsen av lyder. En normal bit muliggjør tale uten hvesing, plystring eller lissing. I tillegg oppfyller tann- og kjeveapparatet også en sosial funksjon. Friske og rette tenner samt en rett kjeveposisjon oppleves som vakre og ønskelige og betraktes som et sosialt figurhode. Ofte, den tilstand og posisjon av tennene er også assosiert med en tilsvarende sosial status.
Sykdommer og klager
Hvis over- og underkjevene er i et patologisk posisjonsforhold, blir dette referert til som en malokklusjon eller feil bittposisjon. Hvis underkjeven forskyves bakover, oppstår en distal bit. Den distale bitt kalles også mandibular resesjon. Sett forfra ligger den nedre tannbuen bak den øvre tannbuen. Den distale bitt er også kjent som frontal overbitt eller saksebitt. I vanlig språkbruk blir det referert til som buck tenner eller en tilbakevendende hake. Det motsatte av den distale bitt er den såkalte mesialbitt. Her stikker de øvre fortennene ut og skaper en frontbitt. Lavere fortenner som biter foran de øvre fortenner danner en fremre bit. Tannfeilhold klassifiseres i vinkelklasser. Distale biter tilhører klasse II, mesiale biter til klasse III. Årsakene til maloklusjoner i tann og kjeve er forskjellige. Ofte arves avvikene, for eksempel i forbindelse med en kløft leppe og gane. Hormonale årsaker er også tenkelige. For eksempel, akromegali kan føre til en endring i bitens posisjon. I akromegali, veksthormonet somatotropin blir i økende grad produsert. Blant annet er det beinvekst i hakeområdet. Tannforstyrrelser kan også anskaffes. Konstant finger suge eller smokken i spedbarn, samt funksjonsfeil under svelging kan føre til en endret bittstilling.Smittsomme sykdommer eller en kronisk vitaminmangel er også tenkelige årsaker til en patologisk bit. Selv mindre feiljusteringer av kjevebenet kan forårsake betydelige svekkelser. Feil posisjonsforhold resulterer i feil belastning av tennene, kjevebenene og tyggemuskulaturen. Store krefter genereres under tygging. Tyggetrykket hos mennesker er 20-30Kp / cm² under matknusing. I en normal bitestilling er trykket jevnt fordelt. I tilfelle av en forover eller bakoverbit, er dette optimalt distribusjon av trykk er ikke lenger garantert. Den konstante overbelastningen av visse områder av kjeven kan føre til en lås. I dette tilfellet er munn kan ikke lenger åpnes helt. EN lås som et resultat av en feil bite posisjon er også tenkelig. Lockjaws forhindrer munn fra lukking. Ansiktsbehandling smerte, hodepine og tilbake smerte kan være forårsaket av feil på kjeven. På grunn av feil på kjeven, tygging og ansiktsmusklene bli anspent. De hals muskler blir også anspente. Det er ikke uvanlig at årsaken til en migrene å være i kjeveområdet. Det ujevne distribusjon av trykk påvirker også tennene. Tennene kan dø for tidlig eller falle ut. Kanskje den patologiske bittposisjonen til og med manifesterer seg i fordøyelsesproblemer. Hvis det ikke er mulig å bite og tygge på grunn av feil okklusjon, knuses maten ikke tilstrekkelig. Dette kan føre til problemer i mage-tarmkanalen. Hvis den munn kan ikke lukkes ordentlig på grunn av feil okklusjon, puste foregår vanligvis gjennom munnen. Tørre slimhinner og økt følsomhet for infeksjoner er resultatet. Avhengig av bittposisjon, taleforstyrrelser kan også forekomme.
