Bruk av lokalbedøvelse under graviditet

For det første kan lokalbedøvelse deles inn i to former:

  • Overflaten anestesi og
  • Infiltrasjonsanestesien

I overflaten anestesisprøytes eller børstes et område av slimhinnen med lokalbedøvelsen. Dette resulterer i en blokkering av små nerveender som ligger på overflaten. Lidokain 2-4% og mepivakain 2% regnes som overflate anestetika.

En spesiell funksjon er EMLA krem, som er en blanding av det lokale anestetika lidokain og prilokain. Etter påføringstidspunktet trenger kremen med de aktive stoffene inn i huden og blokkerer nerveender der. Emla krem

Infiltrasjonsanestesi

Under infiltrasjonsanestesi injiseres den aktive ingrediensen nå i huden (intradermal), i den subkutane fettvev (subkutan) eller inn i muskelen (intramuskulær). Nerveendene blokkeres deretter igjen. Infiltrasjon anestetika inkluderer følgende: Infiltrasjonsanestetika inkluderer ofte et tilsetningsstoff med adrenalin slik at lokalbedøvelsen forblir lokal i vevet i lengre tid og ikke distribueres så raskt.

Eksempler på anvendelse av lokalanestetika ville være en sårsutur eller et besøk hos tannlegen.

  • Mepivacaine 0.5-1%
  • Bupivacaine 0.25-0.5% Bupivacaine
  • Levobupivacaine 0.25%
  • Lidokain 0.5-1
  • Prilokain 0.5-1%.

Det som nå spiller en rolle i graviditet er den forskjellige fettløseligheten til stoffene. Lokalbedøvelse med høy fettløselighet raskt kunne passere gjennom placenta.

Dessuten avhenger det av hvor høy proteinbindingen i lokalanestetika er: Jo lavere proteinbindingen er, desto lettere blir det å overføre lokalanestetika til placenta og dermed til barnet. Av disse grunner foretrekker gravide kvinner a lokalbedøvelse med høy proteinbinding og lav fettløselighet. Generelt sett er det imidlertid ingen skadelige effekter av lokalanestetika på det ufødte barnet er funnet i studier; de er bare forholdsregler.

Hvis derimot lokalbedøvelse brukes feil på fartøyet, er situasjonen en helt annen. Hvis den lokalbedøvelse injiseres i fartøyet, er risikoen for komplikasjoner mye høyere. Som allerede nevnt tilsettes adrenalin ofte til lokalbedøvelse.

Dette er også mulig under graviditet. Imidlertid bør man prøve å velge lavest mulig dose (1: 200 000).

Imidlertid bør en injeksjon i beholderen uansett unngås. Injisering av adrenalin i karet kan føre til en sammentrekning av livmoren fartøy, som forsyner barnet med viktige næringsstoffer. I tillegg bør to adrenalinderivater ikke brukes under graviditet.

Dette er noradrenalin og felypressin. Følgende lokalbedøvelsesmidler kan brukes under graviditet: Prilokain og mepivakain bør brukes med forsiktighet.

  • Articain
  • Bupivacaine
  • Etidokain