Brystsmerter

Introduksjon

De brystbenet er et flatt bein som sammen med ribbe, utgjør en del av skjelettet til thorax. De brystbenet har en viktig stabiliserende funksjon i det benete brystkassen. På grunn av sin funksjonelle integrering i et komplekst system av muskler, skjøter, visjon og bein i thorax, den brystbenet er utsatt for sterke krefter og bevegelser (f.eks. under puste).

Mulige årsaker til brystsmerter

De vanligste årsakene til smerte i brystbenet er oppført nedenfor: Midlertidig smerter i brystbenet kan være forårsaket av ulike hendelser. Midlertidig brystben smerte kan være rent lokalisert til brystbenet (da ofte lokale tilstander som brudd eller inflammatoriske prosesser) eller kan være en del av utstråling brystsmerter (da ofte organiske årsaker som akutt hjerteinfarkt eller angina pectoris). Medfødte misdannelser i brystbenet kan også teoretisk føre til plager i brystbensområdet (f.eks. trakt brystet, duekiste, Harrenstein-deformitet).

  • Sykdommer i lungene f.eks bronkitt eller lungebetennelse
  • Såre muskler
  • Sternumfraktur
  • skoliose
  • Traktkiste
  • Duebryst

Hvis en pasient klager over brystbenet smerte og hoste, kan akutt bronkitt være tilstede, dvs. en betennelse i bronkiene av lungene, vanligvis forårsaket av et virus. I tillegg til brystbenssmerter og slimet hoste, er det ofte en økning i temperatur og heshet.

Som hoste utvikler seg, kan det bli tørrere og tørrere, og den smerter i brystbenet, men også noen smerter bak brystbenet, blir stadig mer intens. Etter ca. 2 uker, derimot hoste og brystbenssmerter bør avta. Hvis smertene oppstår plutselig og det er smerter i hele thoraxområdet i tillegg til brystsmerter, sammen med hoste og kortpustethet, bør man tenke på lungeemboli (spesielt hvis pasienten er eldre eller nettopp har operert) og ring legevakt umiddelbart!

Hvis symptomene er ganske lumske og det er en høy feber og tett puste i tillegg til hosten og smertene i og rundt brystbenet bør man tenke på lungebetennelse. Hvis imidlertid smerten i tillegg til hosten oppstår isolert i brystbenet og ikke i hele thorax-regionen, er det også mulig at den økte hosten irriterer og overanstrenger musklene som fester seg til brystbenet, noe som resulterer i "såre muskler” som fører til brystsmerter. Mange pasienter kommer til treningssenteret med brystsmerter etter gymtreningen.

Ulike øvelser, som dips, kan være skyld i dette. Med dips, den store brystmuskelen, en muskel som strekker seg fra brystbenet til humerus, er den vanligste. Dersom muskelen er overbelastet kan dette lett føre til plager i brystbensområdet.

I tillegg legger dips ekstra belastning på magemuskler, som også starter ved nedre del av brystbenet. Hvis du har gjort feil bevegelse eller overanstrengt deg, er det mulig at dippene gir brystsmerter fordi musklene trekker for mye i brystbenet eller lett blir betent. Det er viktig å få vist øvelsene av en erfaren trener for å unngå fornyede brystsmerter.

Akutte brystsmerter forårsaket av dips bør behandles ved å prøve å slappe av musklene ved å legge en varmende pute på brystbenet eller ta et varmt bad. Dersom brystbenssmertene ikke blir bedre, bør også fysioterapeut eller osteopat oppsøkes. Sykdommer i brystbenet (brystbein brudd/stjernefraktur) og dermed brystsmerter er sjeldne.

På grunn av en ulykke kan en direkte påvirkning føre til en brudd av brystbenet og dermed til brystbenssmerter. I de fleste tilfeller er ingen terapi nødvendig, da brystbenet helbreder selv under konstanten puste bevegelser. Brystbenet ligger i thorax og kan palperes forfra i hele lengden.

Via første til tiende ribbein kobles brystbenet til thorax ryggraden i ryggen. Derfor, spesielt når du sitter i feil stilling, ryggsmerter kan forekomme i tillegg til brystsmerter. Pasienter som sitter mye ved skrivebordet og har tilegnet seg lindrende stillinger, som å støtte seg med albuer eller pukkel, er spesielt påvirket av kombinert brystben og ryggsmerter.

Dette er forårsaket av spenninger i muskulaturen, som til slutt belaster skjøter. Spesielt skjøter som kobler til ribbe til brystbenet (sternokostale ledd) er feilbelastet og kan da forårsake brystsmerter. Men siden ryggraden også er feilbelastet, ryggsmerter er også forårsaket.

Det er derfor alltid snakk om feilbelastning, og medfødte feilstillinger som f.eks skoliose, en bøyning av ryggraden, er sjelden skyld i kombinerte bryst- og ryggsmerter. Uansett er det viktig å oppsøke fysioterapeut eller osteopat slik at de kan bidra til å bøte på feilstillingen og dermed også forebygge brystsmerter og ryggsmerter. Den vanligste og i de fleste tilfeller harmløse normvarianten er såkalt trakt brystet (pectus excavatum).

Dette er en traktformet tilbaketrekking av frontveggen på brystkassen. Årsaken er en unormal vekst av brystbenet og brystkassen. Brystbenssmerter merkes imidlertid knapt.

I de fleste tilfeller er det kun et kosmetisk problem. Bare i svært alvorlige tilfeller med svekkelse av hjerte og lungene er kirurgisk korreksjon nødvendig. De duebryst (pectus carinatum), som forekommer omtrent 10 ganger sjeldnere, er motstykket til trakten brystet.

Dette fører til at brystbenet og brystkassen buler fremover. Duebryster har også vanligvis bare et kosmetisk – psykologisk problem uten en sykdomskomponent som brystbenssmerter. De Tietze syndrom (Chondroosteopathia costalis) er en mulig årsak til brystsmerter.

I dette kliniske bildet er årsaken fortsatt ukjent, men det er smertefull hevelse i området for leddovergangen fra 2. og 3. ribbe til brystbenet (kostosternal ledd). Systemiske tegn på betennelse kan vanligvis ikke finnes diagnostisk. Imidlertid siden Tietze syndrom leges spontant i løpet av få måneder, det er en midlertidig smertefull sykdom med gunstige prognostiske utsikter.

Tietze syndrom forekommer hyppigere hos eldre mennesker. De presenterer seg vanligvis på akuttmottak med frykt for en kardiovaskulær hendelse. Til syvende og sist er dette imidlertid ikke en organisk, men et muskel- og skjelett brystsmerter. Tietze-syndromet kan tydelig skilles diagnostisk fra andre årsaker (som organiske årsaker uten hevelse i brystbensområdet) ved hevelse forårsaket av trykksmerter uten tilstedeværelse av stråling.