I medisin tilhører statin den farmakologiske substansen klasse 3 av 3-hydroksy-3-metylglutarylkoenzym A-reduktasehemmere (HMG-CoA-reduktase). HMG-CoA er et mellomprodukt i kolesterol syntese hos mennesker, og det er derfor statiner brukes til å senke kolesterol i dyslipidemi.
Hva er statin?
statiner er såkalte CSE-hemmere og dermed føre til en reduksjon i blod kolesterol nivåer. statiner er såkalte CSE-hemmere og dermed føre til en senking av kolesterol nivåer i blod. Imidlertid er statiner også et alternativt navn for den såkalte inhiberende hormoner (nevrohormoner) av hypothalamus (reguleringssenter i diencephalon). Statiner i form av narkotika påvirker lipidmetabolismen og har den høyeste styrken.
Farmakologisk virkning
Statiner har forskjellige effekter på menneskekroppen. For eksempel fungerer statiner primært som lipidsenkende midler og hemmer HMG-CoA-reduktase. HMG-CoA er et stoff som kreves av kroppen for biosyntese av kolesterol. Dermed danner kroppen mindre kolesterol når man tar statiner. Celler mangler vanligvis kolesterol, så de produserer flere mengder LDL reseptorer. LDL er ansvarlig for noen skader (f.eks arteriosklerose), tar statiner fjernes LDL fra blodet og risikoen for sykdommer som hjerte angrep eller hjerneslag reduseres. Videre fungerer statiner som en slags stabilisator for arteriosklerotiske avleiringer (plakk) på fartøy. Her viser de en indirekte betennelsesdempende effekt. Kontrollerte studier viser at statiner nå også brukes til såkalt immunmodulering. De kan for eksempel brukes i transplantasjonskirurgi eller i behandling av multippel sklerose. Imidlertid er det behov for mer forskning før statiner faktisk kan brukes i disse områdene. Studier fra 2012 viser at statiner kan ha en positiv effekt på behandlingen av kreft. For eksempel risikoen for å dø av kreft var 15 prosent lavere for pasienter over 40 år hvis de tok statiner.
Medisinsk anvendelse og bruk
Statiner brukes når pasienter blir påvirket av isolerte hyperkolesterolemi (overflødig blod kolesterolnivåer, slik som polygen eller familiær hyperkolesterolemi) eller kombinert høyt kolesterol (forhøyet kolesterol, forhøyet triglyserider, forhøyede lipoproteiner). Statiner kan også brukes som primær og sekundær profylakse mot aterosklerose. Statiner føre til en reduksjon i LDL-konsentrasjoner på opptil 40 prosent i løpet av terapi. Som regel er det da en økning i HDL kolesterol.
Risiko og bivirkninger
Såkalte giftige myopatier er trolig de alvorligste bivirkningene av statiner. Ved giftig myopati forekommer strukturelle og funksjonelle endringer i skjelettets muskler. Sannsynligvis den mest alvorlige formen for giftig myopati som er kjent, er rabdomyolyse (oppløsning av muskelfibre), noe som resulterer i fullstendig lammelse av alle lemmer og ofte til og med død. Statiner skal ikke tas under graviditet enten, ettersom de har en såkalt teratogen effekt (misdannende effekt) hos mennesker. I forbindelse med inntak av statiner, minne tap har skjedd i minst 60 tilfeller til dags dato, og det er også noe som tyder på at hukommelse og oppmerksomhet kan avta når statiner tas. Videre er det gjort observasjoner som antyder økt irritabilitet samt økt aggressivitet som et resultat av å ta statiner. Mareritt er også rapportert etter å ha tatt statiner. Andre bivirkninger som er kjent i forbindelse med inntak av statiner inkluderer skade på leveren, hodepine, kvalme og oppkast, tretthet ellers søvnforstyrrelser, halsbrann, flatulens i tilknytning til magesmerter, forstoppelse or diaré, vondt skjøter, følsomhet for lys, anemi, tap av hår ellers skade på nerver. I tillegg kan statinbruk føre til mulig nyre skader; i følge studier er det nyreproblemer som kan forventes spesielt de to første årene av bruken smerte og kramper, gastrointestinale problemer, influensa-lignende sykdommer, eksem eller vaskulær betennelse kan utvikle seg. Det er også mulig at statiner har en reduserende effekt på kroppens egen Q10-metabolisme. Risikoen for å utvikle seg diabetes mellitus økes også når du tar statin.
