SymptomerKlager på ryggmargsbrokk | Spina bifida

SymptomerKlager på ryggmargsbrokk

Klagene er hovedsakelig nevrologiske lidelser. Omfanget av disse lidelsene varierer veldig fra pasient til pasient. Lammelse, muskelsvakhet, nummenhet i huden og til og med urin og fekal inkontinens er mulig.

Mentalt er imidlertid barnas utvikling ganske normal. Alvorlighetsgraden og typen av symptomer avhenger av omfanget av skaden. Hvis den ryggmarg buler inn i det eksisterende gapet i ryggmarg og muligens er fanget, er symptomene mer alvorlige.

En komplikasjon av spina bifida er det såkalte Arnold-Chiari syndromet: ryggmarg går ut av ryggmargforårsaker et trekk nedover i alle deler av sentralnervesystemet (sentralt nervesystemet) over det. Siden ryggmarg er i direkte kontakt med hjernen og lillehjernen, også dette kan bli skadet. Hvis trekket er sterkt nok, trekker det ryggmargen nedover fra bakhodet.

De lillehjernen, som ligger rett over occipitalt hull i hjernehulen, kan bli fanget. Fremfor alt hindres imidlertid sirkulasjonen av nervevæske av trekk. Siden cerebrospinalvæsken dannes i det hule romsystemet, ventriklene, i hjerne og løper nedover, akkumuleres det.

"Hydrocephalus" (med.: Hydrocephalus) dannes. Siden nervefibre er mindre godt beskyttet i spina bifida, smerte kan økes.

Spesielt ben og lår er ofte smertefulle og mer følsomme for berøring enn hos friske mennesker. Visse bevegelser kan også være smertefulle. Hvis det er lammelse, tillegg smerte kan oppstå på grunn av ubalansen mellom forskjellige muskelgrupper.

Spesielt en fysioterapi med instruksjoner for visse øvelser kan hjelpe her. Spesielt, spina bifida aperta kan føre til en såkalt hydrocephalus. Hydrocephalus refererer til en økt forekomst av hjernevæske (brennevin).

Normalt strømmer cerebrospinalvæsken rundt hjerne og ryggmargen og er også lokalisert i hulrom i hjernen (hjernevæskerom, hjerneventrikler). Cerebrospinalvæsken dannes spesielt i cerebrospinalvæskeområdene i hjerne og flyter derfra sakte nedover og vasker seg rundt ryggmargen. Der blir den absorbert på nytt, dvs. til slutt dreneres sakte bort.

Hjernevæsken flyter således primært gjennom det store hullet i skull (foramen magnum), gjennom hvilken hjernestammen og ryggmargen også passerer fra hjernen til ryggraden, ut av hode. Hvis deler av ryggmargen er tilstede i en hernial sac i en spina bifida aperta, trekkes hele hjernen nedover. hjernestamme og lillehjernen som vanligvis er lokalisert i skull blir trukket ned og blokkerer det store hullet i skallen. Som et resultat kan hjernevæsken ikke lenger strømme nedover og akkumuleres i og rundt hjernen.

Denne konstellasjonen kalles misdannelse Arnold Chiari. Produksjonen av hjernevæske stoppes ikke. Hos spedbarn er den bein av skull er fortsatt myke og delvis ikke ordentlig smeltet sammen (f.eks. fontanel), og det er grunnen til at hodeskallen noen ganger utvides til groteske dimensjoner. Videre manifesterer hydrocephalus seg med kvalme, oppkast, lammelse av hjernen, solnedgangfenomen der øynene vender nedover, synsforstyrrelser, hodepine og epileptiske anfall, som utløses av det økte trykket på hjernen.