Introduksjon
Tykktarmen (latin: Colon), også kalt kolon, er en del av den 5-6 meter lange tarmen til mennesker, der mat transporteres fra inntaket gjennom munn til utskillelsen i avføringen. Tykktarmen er koblet til tynntarm, hvor de fleste næringsstoffene fra maten allerede er absorbert i kroppen. Tykktarmen har som oppgave å tykne.
Det fjerner mesteparten av vannet og oppløste salter (=elektrolytter) fra fordøyd matmasse, slik at bare fast avføring er igjen i rektum (lat.: rektum) av sunne mennesker. I tillegg inneholder tyktarmen også tarmen bakterie som danner viktige aminosyrer som en komponent av proteiner og vitaminer for mennesker.
Alle tidligere deler av tarmen er fri for bakterie. I tyktarmen kan maten også lagres midlertidig før den transporteres videre, og slim kan frigjøres for bedre gliding. Ser du på underlivet fra utsiden, ligger tykktarmen omtrent som en ramme rundt bukkonturen.
Den begynner nederst til høyre i vedlegget (lat.: Caecum), løper oppover til leveren under høyre kystbue, og beveger seg deretter til venstre under kystbuen mot milt og deretter ned igjen på venstre side av magen til rektum og anus. En betennelse i tarmen er kjent i medisinsk terminologi som kolitt. Suffikset “-itis” bak den medisinske betegnelsen på orgelet beskriver alltid betennelsen i organet.
Årsak
Betennelse i tykktarmen kan ha mange årsaker, som er ansvarlige for enten kortvarig eller i verste fall livslang tilbakevendende betennelse i tykktarmen. Kortsiktig betennelse, som da forårsaker en typisk gastroenteritt, er vanligvis forårsaket av virus or bakterie, sjelden av sopp eller protozoer. Siden infeksjon med patogen virus eller bakterier kalles en infeksjon, kalles denne typen sykdom deretter smittsom gastroenterokolitt som en indikasjon på involvering av mage (lat: gaster), tynntarm (lat: enterum) og tyktarmen (lat: kolon) i infeksjonen med bakteriene.
Bakteriene eller virus ansvarlig for smittsom betennelse i tarmen er vanligvis E. coli-bakterier, Yersinia eller Campylobacter-bakterier, samt Rota eller Norovirus. Disse hekker i tarmen slimhinne, hvorpå den blir betent og kort tid etter inntak av bakteriene gjennom mat eller kontakt, diaré, kvalme og oppkast forekomme hos de berørte. De fleste av disse infeksjonene leges av seg selv i løpet av to uker og krever ingen annen behandling enn væske- og saltinntak.
En betennelse i tykktarmen av bakterier er den såkalte dysenteriet av Shigella-bakterier i Europa. Det skal ikke forveksles med amøben dysenteri, som er forårsaket av andre bakterier og er mer sannsynlig å forekomme i subtropiske områder. En annen veldig plutselig betennelse i kolon Kan forårsake blindtarmbetennelse.
Selve vedlegget er den første delen av tykktarmen. I blindtarmbetennelseimidlertid er bare et lite vedlegg av vedlegget betent, den såkalte appendix vermiformis. En viktig årsak til permanent betennelse i tykktarmen er den såkalte kronisk inflammatorisk tarmsykdom.
Deres viktigste representanter er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. De skiller seg ut i utseende og sykdomsforløp. Årsakene deres er ennå ikke helt forstått, men autoimmune prosesser mot tarmene slimhinne mistenkes.
Autoimmun betyr at kroppen ikke lenger gjenkjenner tarmen slimhinne som tilhører kroppen og prøver å bekjempe den ved hjelp av immunsystem, som ender i en betennelse i slimhinnen som bekjempes. I tillegg til disse årsakene til kroniske inflammatoriske tarmsykdommer, undersøkes også genetiske komponenter, psykologiske påvirkninger samt visse ernærings- og livsstilsvaner. Crohns sykdom kan forekomme gjennom hele mage-tarmkanalen og forårsake betennelse i veggslimhinnen overalt, mens ulcerøs kolitt er begrenset til tykktarmen.
In ulcerøs kolittbetennelsen er også begrenset til det øverste laget av slimhinnen, mens den er i Crohns sykdom den kan også spre seg til dypere lag i tarmveggen. Begge kliniske bildene er intermitterende, noe som betyr at faser uten symptomer og nesten betennelse veksler med betennelsesfaser. Begge sykdommene er i de fleste tilfeller ikke herdbare og krever en livslang tilbakevendende behandling for å takle gjentatte betennelsesangrep. Gjentatte betennelser i tykktarmen kan også forårsake såkalt divertikula.
Divertikula er buler eller buler av de indre tarmlagene på utsiden. Disse forekommer ved svake punkter i tarmveggens muskulatur, hvorved økt trykk i tarmen, slik som i forstoppelse eller generell svakhet i bindevev, kan føre til at de indre delene stikker utover. De resulterende små hulrommene i tarmveggen kan bli betent og forårsake magesmerter på grunn av bakterier som vokser i dem eller akkumulert mat. Selv om divertikelen kan forekomme i alle seksjoner, er de oftest funnet på enden av tykktarmen i det S-formede sigmoidet.
