Diagnosen
Om en ryggmarg mistanke om skade, må pasienten legges inn på sykehus umiddelbart. Der stiller legene diagnosen ut fra pasientens medisinsk historie, som ofte er forbundet med en tidligere ulykke eller ryggskade. Den berørte personen viser tegn på lammelse og patologisk refleks. Legen kan bestemme høyden på lesjonen ved hjelp av nevrologiske undersøkelser og ved hjelp av såkalte identifikasjonsmuskler. En datortomografi (CT) viser brudd og skader i ryggraden, mens ryggmarg i seg selv kan vurderes bedre ved hjelp av magnetisk resonansbilder (MR).
Behandlingen
I fersk paraplegi, den viktigste årsaken er vanligvis en ulykke. Pasienter med mistanke ryggmarg skade skal behandles som absolutte nødsituasjoner. Hvis den er bevisstløs, må den berørte personen ventileres for å holde sirkulasjonen stabil.
Før førstehjelp ankommer, er det viktig å flytte ulykkesofferet så lite som mulig, ellers kan ryggmargen bli skadet ytterligere. Akuttlegen vil plassere pasienten med en skinne og sørge for at vitale funksjoner (puste og sirkulasjon) opprettholdes. På sykehus behandles den skadede ryggraden kirurgisk eller konservativt med skinner og påfølgende immobilisering av pasienten.
Under hele sykehusoppholdet, intensiv medisinsk overvåking utføres for å minimere risikoen for komplikasjoner. Langvarig behandling av ryggmargsyndrom utføres med sikte på å aktivt støtte de gjenværende bevegelsesalternativene og styrke bevegelsessekvensene. Det er spesielle fasiliteter som spesialiserer seg på behandling av personer med paraplegisk syndrom.
Rehabilitering av pasienten gjøres med fysioterapi, ergoterapi og bruk av posisjoneringsskinner. Paraplegiske pasienter er ofte avhengige av rullestol. Et viktig mål med oppfølgingsbehandlingen er reintegrering av den berørte personen i hans eller hennes sosiale og - om mulig - profesjonelle liv.
Siden sykdommen er en tung psykologisk belastning for pasienten, er psykologisk stabilisering nødvendig, som oppnås gjennom intensiv psykologisk eller psykoterapeutisk behandling. Mange pasienter deltar i selvhjelpsgrupper. Mange nye behandlingsmetoder blir for tiden undersøkt for å helbrede paraplegiske mennesker.
Dyreforsøk har vist at den skadede nerver i ryggmargen kan fornyes ved administrering av stamceller. En annen tilnærming er administrering av cordaneurin, et medikament som fører til regenerering av nerveceller og som allerede har vist suksess i prekliniske studier. Disse resultatene gir håp om det paraplegi, som hittil har blitt ansett som uhelbredelig, kan behandles med suksess i nær fremtid. Arbeidsterapi tjener til å styrke gjenværende funksjoner og hjelper pasienter å integrere seg i hverdagen.
Utdannede ergoterapeuter hjelper pasientene med å lære hverdagslige oppgaver og bevegelsessekvenser på nytt og dermed redusere behovet for omsorg. En terapi styrker bevegelsessekvensene, unngår feil holdning og optimaliserer pasientens håndtering av rullestolen (f.eks. Ved å trene den uavhengige overføringen ut av rullestolen og inn igjen). Det fysiske tilstand av pasienten kan forbedres betydelig og de berørte personene har muligheten til å leve et stort sett selvbestemt og uavhengig liv.
Et paraplegisk syndrom krever livslang etterbehandling av pasienten. Omsorg for en akutt paraplegisk pasient inkluderer fremfor alt behandling av symptomene (f.eks blære og endetarmsforstyrrelser), hjelp til dagliglivets aktiviteter og hyppig omplassering for å unngå pasientens sengesår (med. trykksår).
Spesielt i begynnelsen av sykdommen er de fleste pasienter ikke bare fysisk, men også psykisk alvorlig berørt og føler seg overveldet av situasjonen. Psykologisk støtte er viktig her, slik at pasienten ikke blir deprimert eller får urealistiske håp. På grunn av ryggmargsskaden og tilhørende symptomer har pasienter problemer med å takle hverdagen. Vanligvis blir de berørte personene klassifisert i et omsorgsnivå og får pleiepenger, som kan søkes hos forsikringsselskapet. I nærvær av et paraplegisk syndrom anses den berørte personen som alvorlig funksjonshemmet og har rett til et sterkt funksjonshemmet pass og tilhørende fordeler.
Alle artiklene i denne serien:
