Elektrolytter: Funksjon og sykdommer

Elektrolytter spiller en viktig rolle i mange funksjoner i menneskekroppen. Hvis kroppens elektrolytt balansere er svekket, kan det forårsake alvorlige sykdommer.

Hva er elektrolytter?

Elektrolytter er kjemiske forbindelser og fungerer som en form for såkalt ionisk leder. Dette betyr at elektrolytter la elektriske ladninger transporteres. Dette fungerer delvis på grunn av bevegelse av ioner (atomer eller molekyler som er elektrisk ladet). Elektrolytter kan eksistere i flytende eller fast form: I prinsippet er væsker elektrolytter når de inneholder ioner, fordi ioner vanligvis har evner til å bevege seg. Imidlertid inneholder noen faste stoffer også mobile ioner og er således i stand til å tjene som elektrolytter. Mens ionene til noen faste elektrolytter allerede er mobile ved romtemperatur, krever andre faste stoffer først høye temperaturer for at inneholdte ioner skal bli mobile og dermed for at de faste stoffene skal brukes som elektrolytter.

Betydning og funksjon

Ulike elektrolytter som spiller en viktig rolle i menneskekroppen og dens Helse er også kjent som biologiske elektrolytter. Blant annet er disse biologiske elektrolyttene nødvendige for forskjellige mobilfunksjoner. Tilsvarende elektrolytter er for eksempel kalsium, kalium, magnesium og natrium. I den sunne menneskekroppen opprettholder alltid elektrolyttene i celler (intracellulære elektrolytter) og elektrolyttene som er tilstede utenfor celler (ekstracellulære elektrolytter) en viss balansere. Dette balansere av elektrolytter er for eksempel en viktig forutsetning for regulering av Vann balansere. Diverse kroppsvæsker er berørt av Vann balanse, slik som cerebrospinalvæske, galle, leddvæsken og væsker som er tilstede i mage og tarmene. I tillegg er det nødvendig med en balanse mellom elektrolytter for å regulere blod pH: denne verdien må være innenfor meget smale grenser i den sunne kroppen. Jo lavere er blod pH, jo mindre oksygen den oksygenbærende proteiner av blodet (kalt hemoglobin) kan binde seg til. Videre spiller elektrolytter en viktig rolle i funksjon og interaksjon av nerveceller og muskelceller. Innenfor disse cellene reguleres konsentrasjonen av forskjellige elektrolytter blant annet av ionekanaler (på disse punktene kan ioner passere mellom celleveggene). En fysisk balanse mellom forskjellige elektrolytter opprettholdes blant annet ved inntak av næringsstoffer som inneholder elektrolytter. Elektrolytter som kroppen ikke trenger, skilles vanligvis ut. Opptak og frigjøring av tilsvarende elektrolytter reguleres primært av forskjellige endogene hormoner.

Farer, lidelser, risiko og sykdommer

Kroppens elektrolyttbalanse hos mennesker kan bli svekket av blant annet et overdreven tap av forskjellige elektrolytter. Dette kan for eksempel skje gjennom oppkast, diaré or kraftig svetting. Videre uttalt alkohol forbruk eller underernæring kan føre til en mangel på elektrolytter. Og forstyrrelser i endokrine kjertler (dvs. kjertler som produserer hormoner og deretter slippe dem ut i blodet) kan også påvirke elektrolyttbalansen negativt. I medisin snakker man om en elektrolyttforstyrrelse når det målte elektrolyttnivået i en person avviker betydelig fra et normalt nivå. Hvis en slik forstyrrelse av elektrolyttene er tilstede over lengre tid, kan dette føre til verdifall av nervesystemet og til hjerte problemer, blant annet. En forstyrrelse av elektrolyttene kan også føre, for eksempel til et fall i pH-verdien i blod, som da fører til såkalt acidose (hyper surhet). Hvis blodets pH er tilsvarende forhøyet, blir dette referert til som alkalose. Hvis en forstyrrelse av elektrolyttene er veldig uttalt, kan det i noen tilfeller føre til svikt i organer og til og med til en berørt persons død. Alvorlig elektrolyttforstyrrelser blir derfor ofte behandlet som medisinske nødsituasjoner. Hvis alvorlige elektrolyttforstyrrelser oppstår, manifesterer de seg vanligvis i form av elektrolyttene natrium, kalium or kalsium. Hvis elektrolyttnivået er forhøyet i en elektrolyttforstyrrelse, indikeres dette med prefikset 'hyper' (f.eks. 'hypernatremi'), hvis konsentrasjon av visse elektrolytter er redusert, dette er indikert med prefikset 'hypo' (f.eks. 'hyponatremi').