Årsak
Fryktreaksjoner er en del av vår medfødte oppførsel som kan gi oss en overlevelsesfordel. For eksempel er vi redd for rovdyr fordi de kan være en fare for livene våre. En viss frykt er derfor sunn.
Først når denne frykten lammer oss og påvirker oss i livet og arbeidet, blir det en sykdom. Frykt for eksamen kan også være ganske sunn, da det motiverer oss til å lære og forbereder oss godt på en eksamen. Imidlertid, hvis man begynner å overdrive vurderingen av eksamenssituasjonen på en negativ måte, dvs. å evaluere den på en slik måte at "liv og død" avhenger av den, kan denne frykten bli en sykdom.
Et viktig aspekt i utviklingen av eksamensangst er den såkalte selvattribusjonen. Dette betyr at man tillegger seg selv visse egenskaper og kvaliteter, men disse trenger ikke nødvendigvis å svare til virkeligheten. Dermed kan man være helt overbevist om at eksamen ble en katastrofe fordi man ikke hadde forberedt seg godt nok eller på en annen måte har skylden.
Andre faktorer, slik som sensorens stemning, lengden på eksamen, kravnivået osv. Blir ikke tatt i betraktning. Følelsen av å være ansvarlig alene for lastesituasjonen fører til usikkerhet, som frykten ved undersøkelser generelt ikke kan føre til.
Disse negative tankene og engstelige holdningene er avgjørende for utviklingen av eksamensangst. Ikke bare kan de bli en mental byrde, men de tar også en stor del av vår oppmerksomhet og tid, som ikke er tilgjengelig for eksamensforberedelse. Hvis du generelt vurderer en eksamenssituasjon i negativ forstand, i henhold til hvilken du er redd (uten noen rasjonell begrunnelse for denne frykten), reagerer kroppen også negativt på spenningen og de ovennevnte symptomene oppstår.
Svært raskt kan denne frykten føre til en ond sirkel: man er redd for ikke å bestå en eksamen, kan ikke forberede seg godt på grunn av konsentrasjons- og motivasjonsvansker knyttet til frykten, og opplever eksamenssituasjonen som stressende og resultatet som utilfredsstillende. Dette tilskrives en til seg selv og utvikler seg utover det frykt for, undersøkelse og undersøkelsespreparat som påvirker frykt negativt. For ikke å undervurdere med fremveksten av en test frykt er foruten foreldrenes utdanning og godtgjørelse i barndom.Barn av foreldre som i liten grad tar hensyn til barna sine emosjonelle behov, som tvert imot er mer interessert i læring om regler og sosiale normer, er mer sannsynlig å utvikle frykt for eksamen.
Det er ofte slik at foreldrene undervurderer barnas behov og samtidig overvurderer deres evner. Barna lærer at god oppførsel blir belønnet og frykter avvisning av foreldrene hvis de gjør en feil. Dette overføres lett til andre situasjoner der evaluering (av miljø, arbeidsgiver, etc.)
finner sted og spesielt eksamenssituasjoner. Selv om de ikke er ansvarlige for feilen i eksamenen, tilskriver de den seg selv, og syklusen beskrevet ovenfor skjer. Barn som stoler på foreldrenes støtte uavhengig av situasjonen og som har lov til å prøve ut deres barndom er mer selvsikker og mindre utsatt for å utvikle eksamensangst.
Spesielt mellom 20 og 30 år, overgangsperioden mellom barndom/ pubertet og voksen alder, mange er utsatt for utvikling av en eksamen nerver, ettersom de kan bli utsatt for enormt stress på grunn av studier eller trening. Kravene som stilles til personen som blir oppfattet som voksen og ansvarlig for seg selv, blir møtt av den indre modningsprosessen og følelsen av at han / hun ennå ikke er i stand til å utføre rollen som voksen. Test angst er ikke en sykdom som skal tas lett på, men det kan bli hjulpet godt med psykologiske strategier.
Terapi bør ta sikte på å evaluere situasjoner så objektivt som mulig og ikke gli inn i destruktive tankemønstre som ødelegger humør og selvtillit og dermed fysisk velvære gjennom deres negative orientering. Det er viktig å motvirke de negative tankene som dominerer i eksamensangst med positive tanker. Tanker og fantasier er viktige og nyttige og kan bidra til å overvinne eksamen nerver.
Enkle strategier for å etablere en sammenheng mellom tenkning og følelse inkluderer den såkalte “følelsens ABC”. Det første trinnet er å beskrive den svært stressende situasjonen så lite påvirket av følelser som mulig. Det neste trinnet handler om dine egne tanker, forventninger og holdninger.
I et siste trinn bør følelser og atferdsmønstre undersøkes i detalj. Denne detaljerte undersøkelsen av situasjonen kan bidra til å avsløre atferdsmønstre og tenkemåter som har en negativ innvirkning på selvtilliten og å jobbe målrettet med dem. Andre tilnærminger er atferdsterapi, psykodynamisk terapi eller hypnose.
Atferdsterapi antar at enhver oppførsel og hver erfaring er trent og derfor kan læres på nytt. I øktene blir den skadelige oppførselen taklet i et miljø som er gunstig for læring og er spesielt erstattet av annen atferd. I prosessen økes stresset til den skremmende situasjonen, i dette tilfellet eksamen, endelig kan tåles.
Psykodynamisk terapi går tilbake til Freuds psykoanalytiske teori. Det forutsetter at det er flere motstridende ønsker og motivasjoner i en person. De indre konfliktene som oppstår i prosessen søker en ventil mot utsiden.
Atferdsmønstrene som dukker opp blir ofte oppfattet som skadelige og uønskede. Det underliggende problemet, den interne konflikten, blir imidlertid ignorert. Den psykoanalytiske tilnærmingen prøver nå å jobbe med og løse disse basale problemene.
I denne forstand er det grundigere enn andre former for terapi, siden det ikke bare virker på skadelig atferd, men også på årsaken, men det tar også lengre tid. Derfor bør denne formen for terapi heller ikke velges kort tid før en undersøkelse. Hypnose er en bevisst initiert, dyp tilstand av avslapping.
Hvis den brukes terapeutisk, snakker man om hypnoterapi. I hypnose blir det opplevd situasjoner som imidlertid løper positivt. Denne tankeprosessen kan brukes av hjerne som en positiv opplevelse og styrker selvtilliten. Dermed kan positive tanker trenes. I tillegg kan ubevisste motivasjoner og konflikter avklares i en hypnose og jobbes med i det videre løpet.
