Diagnose
For å bekrefte diagnosen nyrefunksjon eller nyresvikt, blant annet, filtreringshastigheten til nyre er bestemt, ultralyd og bildebehandlingsprosedyrer som CT og MR brukes, og forskjellige laboratorieparametere (kreatinin, cystaine C, 24-timers urininnsamling) bestemmes. I enkelte tilfeller fjernes et stykke vev kirurgisk fra nyre og undersøkt i laboratoriet (biopsi). En viktig forutsetning for en nyre transplantasjon er at giverens og mottakerens blod gruppene samsvarer.
Kontraindikasjoner er pasienter med alvorlige svulstsykdommer med dårlig sjanse for utvinning, akutte infeksjoner og alvorlige hjerte sykdom. En nyre transplanteres hos pasienter som lider av terminal nyresvikt (irreversibel nyresvikt). Dette kan også skyldes at mer enn en tredjedel av pasientens eget nyrevev (på begge sider) allerede er dysfunksjonelt, og pasienten vil derfor være på dialyse resten av livet.
Kroppen er ikke lenger i stand til å utføre det vitale avgiftning funksjon, noe som fører til multippel organsvikt og dermed til døden etter kort tid. Nyresvikt kan utløses for eksempel ved regelmessig inntak av smerte medisinering over lang tid, sykdommer i nyrekroppene på grunn av forsinket forkjølelse, cyster i nyrevevet som svekker nyrefunksjonen, betennelse i nyrebekken, som ofte forekommer hos pasienter og ikke kan gro ordentlig, nyrene i vannsekken i tilfeller av urinretensjon, i tillegg til diabetes og høyt blodtrykkFordi nyrene ikke lenger fungerer som de skal, kan den ikke lenger konsentrere urinen tilstrekkelig til å fjerne de skadelige stoffene fra kroppen. Retningslinjene for en slik organoverføring innenfor rammen av en nyretransplantasjon er nedfelt i transplantasjon Loven.
En forutsetning for å motta en donor nyre er blod gruppekompatibilitet til ABO-systemet. Dette betyr at blod grupper av giver og mottaker må matche slik at mottakeren ikke produserer antistoffer mot giverens blodgruppe. Hvis antistoffer blir dannet, vil mottakerens nyrer bli avvist og organtransplantasjonen vil mislykkes.
En nyretransplantasjon kan ikke utføres hos pasienter som lider av en ondartet svulst som allerede har spredt seg (metastatisk malignom). transplantasjon er heller ikke mulig i nærvær av en aktiv systemisk infeksjon eller i HIV (AIDS). Hvis pasientens levealder er mindre enn to år, skal a nyretransplantasjon er også utelukket.
Det må tas spesielt hensyn til organtransplantasjon i tilfeller av avansert arteriosklerose (herding av arteriene) eller hvis pasienten ikke samarbeider (compliance). Hvis den nyretransplantasjon går bra, nyrene utskilles umiddelbart urin. Hvis dette ikke er tilfelle, er det sannsynligvis liten skade på nyrevevet.
Denne skaden kan være forårsaket av transport (transport fra giveren til mottakeren) eller ofte også av donasjoner fra avdøde personer, siden nyrene er veldig følsomme utenfor en organisme. Etter operasjonen må kroppen få et blodfortynnende middel (vanligvis heparin), ellers er det fare for a blodpropp dannes ved kirurgisk sutur. EN blodpropp er en blodpropp av koagulert blod som kan løsne seg og for eksempel tette et nyrekar.
Dette har livstruende konsekvenser. Til tross for blodfortynning er det en gjenværende risiko for at en slik blodpropp kan dannes. I sjeldne tilfeller er urinleder (forbindelse mellom nyrene og urinrør) ved utførelsen ved nyrene, kan lekke, som bare kan korrigeres kirurgisk.
Hvis operasjonen går etter planen, kan nyrene allerede danne og tømme urin under operasjonen. Hvis dette ikke er tilfelle selv etter en forsinkelse, må det forventes at nyrene er skadet tilstand. Dette kan for eksempel skje under transport fra donorlegemet til mottakerlegemet, da nyrene ikke får oksygen i løpet av denne tiden.
Komplikasjoner som oftest oppstår etter nyretransplantasjon kan deles inn i fire grupper: 1. postoperative komplikasjoner inkluderer blødning, blodpropp i nyrene fartøy (trombose), akutt nyresvikt av det transplanterte organet (akutt funksjonstap) eller lekkasje av urinleder (urinlederlekkasje). 2 Akutt avvisning etter en nyretransplantasjon betyr at mottakerorganismen gjenkjenner det donerte organet som fremmed for kroppen og avviser det som en forsvarsmekanisme. Derfor kan den nye nyren ikke utføre sin funksjon.
For å avverge de akutte avvisningsreaksjonene, en såkalt kortikoid pulsbehandling (høydoseadministrasjon av kortison på kort tid uten etterfølgende langsom dosereduksjon) startes eller den immunsuppressive behandlingen intensiveres. Hvis det ikke er noe svar på steroider (steroidresistens), administreres andre legemidler (ATG, OTK3).
- Postoperative komplikasjoner
- Avvisningsreaksjon
- Konsekvenser av immunsuppressiv terapi
- Gjentakelse av den underliggende sykdommen (gjentakelse)
3) Blant komplikasjonene som kan oppstå etter nyre transplantasjon er også effekten av immunsuppressiv terapi, som nevnt ovenfor.
Disse inkluderer økt følsomhet for infeksjoner på den ene siden, og økt utviklingshastighet for ondartede svulster (maligniteter) på den andre. Den transplanterte pasienten blir ofte smittet med Pneumocystis jiroveci (lungebetennelse), virus av herpes gruppe (CMV = cytomegalovirus, HSV = herpes simplex virus, EBV = Epstein-Barr-virus, VZV = varicella zoster-virus; forskjellige kliniske bilder) eller polyoma BK-virus (nefropati). De vanligste malignitetene hos nyretransplanterte pasienter er hudtumorer eller B-celle lymfomer forårsaket av EBV, og lymfe nodesvulster forårsaket av Epstein-Barr-virus. 4. en annen komplikasjon som kan oppstå etter en nyretransplantasjon er tilbakefall av den underliggende sykdommen. Dette er gjentakelsen av sykdommen som opprinnelig påvirket pasientens egne nyrer i det nye transplanterte organet. Til slutt har pasienter med nyretransplantasjon ofte en høyt blodtrykk, som krever livslang behandling.
