Kan en tilhørende hudsopp være smittsom? | Er nevrodermatitt smittsom?

Kan en tilhørende hudsopp være smittsom?

En eksisterende nevrodermatitt favoriserer en sekundær infeksjon i huden med sopp, i de fleste tilfeller gjærsopp (for det meste Candida albicans). Gjærsopp finnes også på friske menneskers hud og slimhinner og har ingen sykdomsverdi der. I nevrodermatitt pasienter er imidlertid huden forhåndsskadet, og soppsporene kan lett trenge inn i de dypere hudlagene og forårsake infeksjoner.

Som et resultat, symptomene på nevrodermatitt bli betydelig verre. I prinsippet kan en tilhørende hudsopp også være smittsom ved nevrodermatitt, men risikoen for friske mennesker er relativt lav. Personer med svekket immunsystem, for eksempel diabetikere med dårlig justert blod sukker nivåer eller nedsatt immunforsvar etter en organtransplantasjon, har økt risiko for infeksjon. Infeksjon skjer ved hudkontakt eller gjennom forurensede gjenstander (f.eks. Håndklær). Sopp reproduserer spesielt godt på varme og fuktige steder, så smittefaren er høyere på bad eller svømming bassenger.

Kan en medfølgende hudinfeksjon være smittsom?

Bakterielle superinfeksjoner er ikke uvanlige ved nevrodermatitt, da patogener lett kan trenge gjennom den skadede, tørr hud. I de fleste tilfeller er bakterier er komponenter i den naturlige hudfloraen. Infeksjonen forverrer betennelsen hudforandringer og nevrodermatittoppblussingen varer mye lenger.

Hos friske mennesker fungerer den naturlige forsvarsfunksjonen i huden tilstrekkelig, og en infeksjon med kontakt med nevrodermittpasienter med tilhørende hudinfeksjon er usannsynlig. Mer problematisk er en tilhørende infeksjon med herpes virus, som kan føre til Eksem herpeticatum hos pasienter med nevrodermatitt. Herpes virus er svært smittsomme, og en infeksjon dukker opp hos mennesker uten hudsykdom som leppe or kjønnsherpes.

Er nevrodermatitt arvelig?

Forutsetningen for å lide av nevrodermatitt senere i livet er arvelig og overføres fra foreldre til barn. Hvis faren eller moren er rammet av nevrodermatitt, øker sannsynligheten for at barnet også er nevrodermatitt. Hvis begge foreldrene er rammet av nevrodermatitt, er risikoen for at barnet blir rammet allerede økt med 70%.

Nevrodermatitt arves ikke bare via et sykt gen, men mange genetiske faktorer spiller en rolle i utviklingen av sykdommen. Forskere omtaler også denne omstendigheten som multifaktoriell arv: flere forskjellige gener er mutert. Imidlertid blir bare predisposisjonen for nevrodermatitt videreført gjennom genene. Ikke i alle tilfeller må den faktisk utvikle seg, for til slutt er det sannsynligvis miljøfaktorene som avgjør om genetisk disponerte mennesker til slutt blir syke.