De fleste er sannsynligvis mer kjent med krom i forbindelse med felger eller rustfritt stål. Men metallet er også viktig for kroppen.
Hva er krom?
Krom er en av de såkalte essensielle sporstoffer. Menneskekroppen kan ikke produsere disse selv, og derfor må de tilsettes den regelmessig gjennom mat. Siden det daglige behovet for krom er ekstremt lavt på mindre enn ett milligram, blir det også referert til som et ultratraselement. Begrepet krom er avledet av det antikke greske ordet for farge. Denne betegnelsen skyldes det fargede krom salter. Krom ble først oppdaget på slutten av 18-tallet i en prosess som tok flere år og involverte samarbeid mellom forskere fra forskjellige fagområder. Imidlertid ble dens betydning som et viktig sporstoff for den menneskelige organismen oppdaget mye senere, i 1959. Krom lagres i kroppen i organer som leveren or milt, så vel som i muskler, fett og bein. Bortsett fra mennesker er krom spesielt viktig for metallindustrien og brukes til å produsere legeringer og rustfritt stål. I sin rene form er det et skinnende tungmetall med en hvitblå farge.
Funksjon, effekt og oppgaver
Krom spiller en viktig rolle i menneskekroppen, spesielt i metabolismen av karbohydrater. Spesielt bidrar det til det normale absorpsjon og behandling av glukose (sukker). Dermed støtter det hormonet insulin i sin funksjon som en blod sukker redusering. Krom er også involvert i andre metabolske prosesser som fett metabolisme i kroppen og har en kolesterol-regulerende effekt. Det fremmer reduksjonen av LDL kolesterol, kjent som “dårlig” kolesterol, og derimot øker andelen “godt” HDL kolesterol. Krom tas ofte av idrettsutøvere som kosthold supplere fordi det på den ene siden øker produksjonen av kroppens egne proteiner og samtidig forårsaker det en økning i absorpsjon av aminosyre inn i musklene, noe som kan bidra til raskere muskelvekst. Videre bidrar krom til normal skjoldbruskfunksjon og antas å være involvert i mange andre viktige prosesser i kroppen. Forskning på dette pågår imidlertid fortsatt.
Dannelse, forekomst, egenskaper og optimale nivåer
Som et viktig sporstoff kan ikke krom produseres av kroppen selv og må derfor tilføres det. Det er mange matvarer som inneholder krom. Disse inkluderer, spesielt kjøtt og fullkornsprodukter. De mest utbredte kildene til krom er slakteavfall som leveren eller nyrer. Men krom finnes også i belgfrukter, nøtter, frø, ost, ølgjær, østers og honning. Det daglige kravet, som for ungdommer og voksne er mellom 30 og 100 mikrogram, kan derfor oppfylles balansert kosthold uten problemer og uten tilleggstilskudd. For eksempel inneholder 100 gram linser allerede 70 mikrogram krom, som nesten dekker gjennomsnittsbehovet - selv om det er i det høyere området. Imidlertid er det en fare med feil eller usunn og ubalansert kosthold. Industrielt bearbeidede matvarer som hvit sukker eller hvitt mel mister nesten 90 prosent av krominnholdet gjennom bearbeiding. Så folk hvis kosthold hovedsakelig er basert på bearbeidet mat, risikerer krommangel. Hvis man også tar i betraktning at noen forskere estimerer det daglige krombehovet til en voksen til å være mellom 200 og 300 mikrogram, blir denne faren enda større. Imidlertid er det matvarer som har lavt innhold av krom, som frukt og de fleste grønnsaker. Krom har den egenskapen at det blir avsatt i kroppen når det inntas i tilstrekkelige mengder. Imidlertid blir disse butikkene angrepet og gradvis tømt når vi blir eldre.
Sykdommer og lidelser
Både en mangel og en overdose av krom kan føre til fysiske plager, noen av dem er betydningsfulle. Krommangel er vanligvis praktisk talt ikke-eksisterende i et vanlig kostinntak. Det er imidlertid unntak, for eksempel noen radikale dietter der bare frukt og grønnsaker med juice blir konsumert over lang tid. Kunstig fôring i flere måneder kan også føre til mangel på krom glukose metabolismen forstyrres, symptomene som følge av slik krommangel er lik de hos diabetes mellitus. Insulin nivåer øker og glukose toleranse avtar. I tillegg, kolesterol og triglyseridnivåene øker. Andre symptomer påvirker det generelle tilstand og muskelsystemet. Dette kan føre til irritabilitet, forvirring, nervøsitet, depressive stemninger, konsentrasjon problemer, kløe, muskelsvakhet og vekttap. Hvis kromkravet oppfylles igjen med et tilstrekkelig inntak, forsvinner symptomene i de fleste tilfeller igjen etter kort tid. En massiv overdose av krom kan derimot føre til kromforgiftning. Dette kan imidlertid ikke skje gjennom inntak fra mat alene, da dette vil kreve å spise store mengder mat som inneholder krom. Selv med kosthold kosttilskudd, anbefales dose må overskrides mange ganger for å provosere kromforgiftning. Kromforgiftning er derfor bare kjent fra arbeidslivet. For eksempel genereres kromdamp under fremstilling av lær eller metallvarer. Hvis disse blir inhalert, kan dette føre til symptomer som neseblod, astma or diaré. Byggearbeidere som jobber med sement som inneholder krom, lider også oftere av allergi og kontakt eksem. Selv om ikke alle kroppsfunksjoner der krom er involvert, har blitt endelig undersøkt, er det et viktig sporelement som er viktig for Helse og bør derfor konsumeres i tilstrekkelige mengder.
