Ord
skjede engl. : skjede
Definisjon
Skjeden er et av de kvinnelige kjønnsorganene og er et tynnvegget, omtrent 6 til 10 cm langt, fleksibelt rør av bindevev og muskler. Den såkalte portio, slutten av cervix, stikker ut i skjeden; åpningen er plassert i vaginal vestibulen (vestibulum vaginae, vestibulum = atrium).
Anatomy
Skjeden strekker seg fra cervix uteri (livmorhals = hals, livmor = livmor) til ostium vaginae (åpning), som fortsetter inn i skjede vestibulen (vestibulum vaginae, vestibulum = atrium). Den delen av skjeden nær cervix er skjedehvelvet (Fornix vaginae) med en front, en bakre og en lateral del. Den bakre delen mottar utløsningen sperm under samleie, det er derfor det også kalles “sædbeholderen”.
Introitus vaginae (introitus = inngang) er inngangen til skjeden og ligger ved ostium. Den er stengt av jomfruhinne (hymen = bryllupsgud) eller restene av hymen (Carunculae hymenales). Veggene i skjeden har forskjellige lengder, den fremre er omtrent 2 cm kortere enn den bakre, og er normalt plassert direkte oppå hverandre, og skaper et H-formet tverrsnitt.
Dette er bredest på stedet for skjedehvelvet og smalest i den nedre tredjedel av skjeden under bekkenbunn muskler (levator gap). Når det gjelder den anatomiske stillingen, inneholder skjeden foran skjeden blære og urinrør, mens baksiden av skjeden inneholder rektum og anal kanal. Skjeden er koblet til disse omkringliggende strukturene ved bindevev septa.
Mellom blære og skjede kalles det septum vesicovaginale (vesica = urinblære), mellom urinrør og skjede kalles det septum urethrovaginale (urinrøret = urinrøret). Septum rectovaginale ligger på baksiden av skjeden mot rektum. Innsiden av skjeden viser flere langsgående og tverrgående folder, hvorved de langsgående brettene (columnae rugarum; columna = lat.
søyleorgel, ruga = lat. hudfold) blir hevet av venøs pleksus under. En spesielt fremtredende langsgående fold (carina urethralis; carina = spur, urinrør = urinrør), derimot, dannes av urinrøret som ligger bak den.
Tverrfoldene i skjeden (Rugae vaginales; ruga = Latinsk hudfold) forsvinner som regel igjen etter kvinnens første fødsel. Skjeden leveres med blod gjennom flere arterier, nemlig gjennom grener av arteria uterina (arterien av livmor) og arteria pudenda interna, og gjennom arteria vesicalis inferior (arterien i urinen blære). Den venøse blod av skjeden strømmer gjennom et venøst nettverk, plexus venosus vaginalis, inn i den store venøs fartøy (Venae iliacae internae).
En autonom nervepleksus, plexus uterovaginalis, er ansvarlig for nervetilførselen i skjeden. Skjeden er også koblet til lymfesystemet. Lymfeutstrømningen passerer gjennom flere lymfe noder (Nodi lymphatici), nemlig det indre bekkenet lymfeknuter (Nodi lymphatici iliaci interni) og lyskenes overfladiske lymfeknuter (Nodi lymphatici inguinales superficiales).
