Legemidler mot betennelse
Vanligvis i den innledende fasen av en akutt iliotibial band syndrom, smertestillende slik som ibuprofen or diklofenak brukes til behandling. Disse legemidlene fra gruppen NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler) har også en betennelsesdempende funksjon. En lokal påføring ved hjelp av en salve bør foretrekkes, da denne måten ingen negative bivirkninger på Indre organer (nyre, leveren, hjerte) kan oppstå. En kombinasjon av ultralyd og salve påføring er også mulig. I dette tilfellet påføres salven på ultralyd sonde og masseres inn under behandlingen.
Medisiner mot smerter
Avhengig av alvorlighetsgraden av smerte, tre varianter av smertestillende smertestillende er brukt. Imidlertid kan toleranse og doseøkning samt abstinenssymptomer etter seponering av opiater forventes.
- Dersom smerte er mild, behandlingen er med acetylsalisylsyre, ibuprofen, diklofenak or paracetamol.
- For moderat smerte, oppnås smertelindring med opiater med lav potens som kodein, tramadol eller tilidin.
- Imidlertid, hvis smertene er veldig alvorlige, opiater med høy styrke som f.eks morfin, oksykodonbuprenorfin eller hydromorfon kan være det rette valget i iliotibial band syndrom.
Injeksjoner i kneleddet
Hvis administrering av NSAIDs eller andre antiinflammatoriske legemidler ikke er tilstrekkelig, må en lokal injeksjon av kortison kan gis. Kortison hemmer betennelsen og lindrer symptomene til den berørte personen, men en kortisoninjeksjon eliminerer ikke den faktiske årsaken til iliotibial band syndrom. Når kortison brukes lokalt, er en lav dose vanligvis tilstrekkelig og har også fordelen at ingen organskader på leveren eller nyrer kan forekomme. Forsiktighet er nødvendig når man behandler senebetennelse med kortison, da kortison kan skade senvevet hvis det brukes i lang tid.
Varighet av syndromet
Varigheten av et Iliotibial Ligament Syndrome er også i stor grad avhengig av disiplinen til den berørte personen. Spesielt i begynnelsen er det viktig å forhindre sportslig aktivitet og tilhørende overdreven krav til det allerede skadede vevet. Hvis den berørte personen overholder dette kravet, avtar smertene snart i flere dager.
Dette bør imidlertid ikke tas som en grunn til å begynne å trene igjen med en gang. Vevet har en lengre helingsprosess og skal spares i ytterligere tre til fire uker. Det er imidlertid ingenting å si mot å gjøre stretching og styrkeøvelser oppført ovenfor for å bringe bein nærmere normal belastning slik at skader kan forebygges i løpet av treningen. Omfattende informasjon om dette emnet finner du i artikkelen: ITBS symptomer / smerte
