An oftalmoskopi eller oftalmoskopi er en rutinemessig undersøkelse utført av en øyelege. Det utføres ikke bare for øyesykdommer, men også for sykdommer som truer øynene, som f.eks diabetes. Denne undersøkelsen brukes til å sjekke om det er patologiske endringer i øyet.
Hva er en oftalmoskopi?
Under en oftalmoskopi, øyet er opplyst og øyelege bruker et forstørrelsesglass for å se inn i øyet gjennom elev. ophthalmoscopy er en smertefri og ufarlig undersøkelse av bak i øyet. I denne prosedyren blir øyet belyst og øyelege bruker et forstørrelsesglass for å se gjennom elev inn i øyets indre. Dette gjøres for å undersøke deler av øyet som ellers ikke er synlige, som netthinnen, årehinnen, optisk plate og blod fartøy, for patologiske endringer. En oftalmoskopi brukes til akutte øyesykdommer, for eksempel skader i øyet, samt langvarige forhold som påvirker øynene, som f.eks diabetes.
Funksjon, effekt og mål
Som en del av en årlig forebyggende øyeundersøkelse, kan regelmessig oftalmoskopi oppdage tidlige tegn på mulig sykdom for å forhindre mer alvorlig skade på øyet. Dette er fordi øyesykdommer kan utvikle seg uten at symptomer oppleves. En oftalmoskopi brukes derfor til å oppdage mulige sykdommer eller endringer i øyet slik at de kan behandles i tide. Oftalmoskopi brukes også til å undersøke forskjellige sykdommer. I noen sykdommer som diabetes, hypertensjon eller vaskulær forkalkning, er det av stor betydning å sjekke bak i øyet og blod fartøy regelmessig fordi øynene kan bli skadet av disse sykdommene. Oftalmoskopi brukes også når det kan være en netthinneavløsning eller synsnerven kan bli skadet. Videre kan oftalmoskopi brukes til å visualisere for eksempel vaskulære okklusjoner i sentralen blodåre eller sentralt arterien, glaukom eller svulster i øyet. En aldersrelatert endring i netthinnen (makuladegenerasjon), som forekommer oftere etter fylte 50 år og kan føre til blindhet, oppdages tidlig ved vanlig oftalmoskopi og kan ofte behandles i tide. Viktigst, oftalmoskopi tillater undersøkelse av netthinnen, årehinnen og blod fartøy som leverer den. De synsnerven hode (papilla), hvorfra synsnerven migrerer inn i øyehulen, kan også undersøkes. Oftalmoskopi utføres ved å belyse elev ved hjelp av en lampe, selv om pupillene også kan forstørres med spesielle øyedråper for bedre utsikt. Det skilles mellom direkte og indirekte oftalmoskopi. Ved direkte oftalmoskopi brukes et elektrisk øyespeil (oftalmoskop), som er utstyrt med et forstørrelsesglass, forskjellige linser og en lampe. Dette oftalmoskopet blir brakt så nær øyet som mulig av legen, som deretter skinner lyset gjennom pupillen inn i øyets indre. De forskjellige linsene gjør det mulig å kompensere for brytningsfeil, enten hos legen eller pasienten. I direkte oftalmoskopi er det bare en liten del av bak i øyet er synlig, men sterkt forstørret og oppreist. Pasienten ser på et fjernt objekt under denne undersøkelsen. Med direkte oftalmoskopi er det mulig å nøyaktig sjekke detaljer som seneutgangspunkt og gul flekk (makula). Det brukes også til å lage en detaljert undersøkelse av de sentrale blodårene. Indirekte oftalmoskopi krever en annen lyskilde. Her brukes en konvergerende linse, som legen holder i en viss avstand foran pasientens øye, og støtter seg med hånden på pasientens panne. Samtidig retter han lyskilden mot øyet med den andre hånden. Indirekte oftalmoskopi gir et bedre helhetsbilde, men lavere forstørrelse enn direkte oftalmoskopi.
Risiko og farer
Oftalmoskopi er en rutinemessig undersøkelse utført av en øyelege. Vanligvis er det ufarlig og ikke forbundet med risiko. Før en oftalmoskopi, vil legen avgjøre om det er noe som snakker mot bruk av pupill utvidende medisiner. For eksempel, glaukom kan utløses av disse narkotika, hvorved det intraokulære trykket økes kraftig. Når pupillen utvides narkotika brukes, er pasientens syn uskarpt en stund. Inntil denne effekten er slitt etter omtrent fem til seks timer, bør den berørte personen ikke delta i veitrafikk og skal ikke bruke maskiner eller utføre arbeid som anstrenger øynene, for eksempel lesing eller datamaskinarbeid.
