Oftalmoskopi (synonymer: funduskopi, oftalmoskopi, oftalmoskopi) brukes til å inspisere øyets fundus og for å oppdage eventuelle patologiske (syke) endringer i coroid (årehinnen), netthinne (netthinne) og synsnerven (synsnerven). Prosedyren dateres tilbake til Helmholtz, oppfinneren av oftalmoskopet, i 1850. I dag muliggjør moderne oftalmoskoper omfattende og uunnværlig diagnostikk innen oftalmologi.
Indikasjoner (bruksområder)
- Enhver forringelse av synet
- Den profylaktiske undersøkelsen av pasienter med f.eks. diabetes mellitus eller hypertensjon (høyt blodtrykk).
Fremgangsmåten
Ved oftalmoskopi må det skilles mellom to forskjellige varianter: direkte oftalmoskopi og indirekte oftalmoskopi.
I det følgende presenteres prosedyren for direkte oftalmoskopi først: Den undersøkende legen sitter rett foran pasienten. Oftalmoskopet har en elektrisk lyskilde som skinner gjennom et lite speil inn i pasientens øye gjennom elev på netthinnen. Pasienten instrueres til å fikse et referansepunkt i avstanden med det andre øyet mens legen plasserer oftalmoskopet så nær øyet som mulig. Legen oppfatter lyset eller bildet som reflekteres fra pasientens netthinne, forstørret omtrent 16 ganger, som et oppreist, ekte bilde. Dette gjør at han for eksempel kan vurdere optisk plate (utgangssiden til synsnerven) og makulaen (gul flekk - stedet for det skarpeste synet på netthinnen). Eventuelle brytningsfeil (defekt syn som langsynthet eller nærsynthet) i både lege og øye i pasienten korrigeres med innebygde linser.
Ved indirekte oftalmoskopi er legen i større avstand fra pasienten (ca. 60 cm). Med sin utstrakte hånd holder han et konvergerende objektiv med en brytningskraft på ca. 20 dpt i en avstand på 10-15 cm foran pasientens øye. Legens hånd hviler på pasientens panne. Pasienten blir nå instruert om å fikse et referansepunkt bak legen mens legen ser på det 2-6 ganger forstørrede, omvendte virtuelle bildet som produseres av det konvergerende objektivet. Begge former for oftalmoskopi er lettere i et mørkt rom.
For å lette oftalmoskopi, et mydriatisk (sympatomimetisk, parasympatolytisk - legemiddel som utvider elev) kan brukes, bør det bemerkes at pasienten ikke er i stand til å kjøre bil etter undersøkelsen på grunn av forstyrrelser.
Følgende endringer kan påvises ved oftalmoskopi:
- Skade på synsnerven
- Skader på blod fartøy forsyning av netthinnen - f.eks. som følge av diabetes mellitus, hypertensjon (høyt blodtrykk), Etc.
- Endringer i macula lutea (sted for skarpeste syn) - utelukkelse av makuladegenerasjon.
- Endringer i netthinnen - for eksempel en Ablatio netthinne (Amotio retinae, netthinneavløsning), som kan oppstå degenerativt og ved svulster eller skader.
- Betennelse i øyet - for eksempel retinitt (retinitt).
- Svulster i øyet
Oftalmoskopi er en standard diagnostisk prosedyre innen oftalmologi (Øyebehandling) og, som en ikke -invasiv prosedyre, gir verdifull informasjon om tilstand av bak i øyet.
